Lurveleven om underjordisk parkeringshus

 Se nederst i artikkelen for å delta i ukens konkurranse

 Det har igjen kommet til puffelrump og gnuffumhei på Instituttet. Årsaken til håndgemenget, var striden om det nye parkeringshuset der ingen parkerer.

 Parkeringshuset ble nylig ferdigstilt, og ligger som en praktbunkers under Instituttet. Mange var forbløffet da rektor Oberklaus prioriterte å bruke økonomiske midler på dette byggeprosjektet fremfor utdanning og forskning, men rektor sto på sitt. Det faktum at det ikke var behov for nye parkeringsplasser, ble avfeid som skrullete bondesnakk.

 Rektors forbauselse var derav enorm da garasjen endelig sto ferdig, men fullstendig tom for biler. «Hvor i granskauen er det dere parkerer?» skrev han i en sint mail til de ansatte. «Selv en tysk nudist er ikke like naken som det parkeringshuset! Her har folk svettet, blødd og sprengt fjellet i fillebiter for at dere skal parkere trygt under jorden, og så står det ikke så mye som en trillebår der nede! Eier dere ikke respekt for kommunale tiltak?»

 Folk fortsatte likevel å parkere der de hadde parkert før.

 En lummer dag svertnet det omsider for rektor. Han slukte tre Vioxx med en snaps, la hodet i bløt, og stilte seg så opp foran Instituttets hovedinngang, klar til å ta imot de ansatte på vei til jobb. Håret var nyfønet, tversoversløyfen nystrøket, og i hånden holdt han en beige megafon av eldre årgang. Etter litt teknisk fomling og usprek uling, jallet rektors noe skingrende sopran ut gjennom roperten. «Kjære ansatte! Nå er det nok sludder og pølsefjoms! Hvor vanskelig er det å forstå at dere skal parkere i Instituttets nye parkeringshule? Enten er dere brødhuer, eller så er dere en gjeng med uvitende hønsehjerner!»

 «Var det ikke du selv som bortprioriterte utdannelse til fordel for å bygge parkeringshus?» lød det fra en i mengden. «Jeg kan ikke høre deg! Du må nok få deg en megafon!» ertet rektor Oberklaus, før han kjapt fortsatte: «Hele denne uken skal brukes til obligatorisk parkeringskurs. Her vil dere få grundig instruksjon i hvordan man svinger inn i parkeringshuset, praktisk terping av myntpåleggelse på automater, samt en filosofisk innføring i parkeringsetikk!»

 «Dette finner jeg meg ikke i» ropte professor Prøitzenhummer fra mengden. «Jeg har da bedre ting å gjøre enn å pugge myntpåleggelse!» «Nei, det har du ikke!» brølte rektor tilbake. «Nå skal du lære å parkere der jeg vil at du skal parkere!»

 Prøitzenhummer ga seg derimot ikke: «Men jeg lukeparkerer jo alltid med brekkslædd! Inni den grotta di er det ikke plass til så mye som en lun skrens i andre gir!» Rektor så blodrødt. «Jasså? Jeg skal gi deg en lun skrens, jeg!» Som en gaselle spratt han bort til en forfjamset professor Prøitzenhummer, og var godt igang med å tre megafonen nedover dennes hode, da det lød et voldsomt smell, og en eksplosjon slynget samtlige tilstedeværende utover plenen.

 Da folk hadde kommet til seg selv igjen, kunne de fortumlet konstantere at hele Instituttets kjemiavdeling var jevnet med jorden. Ut av asken steg to forkullede kjemiprofessorer med håret i vill bust. «Å hutte meg tu! Hva i huleste er det dere har gjort?» skrek rektor, på randen av sammenbrudd.
«Tja, vel.. på grunn av budsjettkutt hadde vi ikke råd til flere reagensrør, så vi måtte blande hele dagens eksperiment oppi en bøtte. Som du ser, gikk det sånn passe..»

«Sånn passe? Dere kvester hele vår kjemiavdeling og våger å kalle det sånn passe?» Rektor ristet fra topp til tå og måtte bæres inn på kontoret, der han umiddelbart ble koblet til sin intravenøse valiumstasjon.

 Så drakk alle saft. Noen stemte i allsang av «Kællen, jo», mens andre diskuterte hvor godt den ledige tomten etter kjemibygget ville egne seg som parkeringsplass. Det ble en fin dag.

Dr. Bubensteinhausen

Svar på ukens spørsmål og vær med i trekningen av to t-skjorter med påskriften "hællæ" på brystet og "prekæs" på ryggen:

- Hvem er mest naken: Parkeringshuset eller en tysk nudist?

Send svaret ditt på mail til internett@f-b.no
Vinner kåres fredag 27. august og får beskjed på mail.