Landeveisriddernes leverpostei-derby

Det har igjen kommet til sluskeboms og loffetramp på Instituttet. Årsaken til fanteriet var den store budsjettfesten, der Instituttets professorer samles for å høre hvor mye penger de skal få tildelt i året som kommer.

Festsalen ble pyntet med fargerike duker og stearinlys i kobberstaker, og Instituttets jazzkvartett åpnet den høytidelige seansen med en inspirert tolkning av Django Reinhardts «Belleville». Mange gynget med, spesielt under gitarsoloen. Da jazzapplausen hadde lagt seg, spankulerte rektor Oberklaus elegant frem til talerstolen og kremtet. «Mine damer og herrer. Toget fra hovedstaden står dessverre fast på perrongen, men vi har heldigvis fått statsbudsjettet tilsendt per brevdue!» Mange humret. «Som vanlig, er jeg like nysgjerrig som dere på hva budsjettet inneholder!»

Salen lente seg fremover i spenning, mens rektor slikket pekefingeren og bladde opp på første side. Han utstøtte et aldri så lite «Off», før han fortsatte å bla videre. «Når skal de lære seg å putte det viktigste først? Skal vi se.. miljø, preventiv medisin, kosthold, kultur, bla bla bla.. her er det: Avgifter!» Instituttets professorer nærmest hutret av spenning. «Fadese!» utbrøt rektor. «Enda høyere avgifter på sprit og tobakk, nå igjen!»

En dypfølt buing jomet i salen. «Vi har tigget på våre knær for mer penger i hele år, og så får vi dette slengt i trynet! Hvordan skal jeg nå ha råd til å oppgradere fra 28 til 32 tommers flatskjerm i kjellerstua, og installere fotmassasje i badekaret, og fortsatt kunne smatte min daglige pipe? Nei, nå får det være nok! Vi reiser over grensen! Jeg har hørt historier om et mytisk sted der øllet renner i bekkene, snusen er bløt som fløte, tobakken spirer som hestehov, og godteribodene er fylt med herlige e-stoffer så langt øyet kan se! Kanskje det venter et bedre liv på oss der?» «Hva heter dette magiske sted, denne oase for harmonisk broderskap?» undret noen. Rektor tok av seg brillene og myset andektig utover forsamlingen. «Baconsund, mine herrer.» Applausen runget. Så avsluttet jazzkvartetten med Django Reinhardts versjon av «Over the rainbow», før alle gikk hjem for å pakke koffertene.

Dagen etter ble vogner og kjerrer lastet, og hestene spent for. Det var en livlig og eventyrlysten karavane som humpet ut fra Instituttet. Professorene hygget seg med høy trekkspillmusikk, og mange oppdaget hvor artig det kan være å stikke hodet ut av en kjerre i fart og gaule. Etter å ha reist langt og lenger enn langt, kom de omsider frem til et skilt der det sto at det fortsatt var veldig langt igjen. Men Instituttets professorer var ikke de eneste på pilgrimsreise. Fra alle kanter strømmet det streifere med billige kyllingvinger i sikte. Smått om senn var hele landeveien til Baconsund en endeløs karavane. «Hva er dette for noe tull?» ropte rektor Oberklaus. Han hadde sovet søtt, og ramlet ut av sengen da det plutselig ble bråstans i køen.

«Det går rykter om at det er salg på grov leverpostei i dag, men at det kun er få igjen! Det snakkes om rabatter på hele to kroner! Veien er helt kork» svarte kusken. Rektor tittet febrilsk rundt seg. «Hva er det du sier for noe, gutt? To kroner å spare per grove leverpostei, og så bare står vi her og gnur?» Han kastet seg ut av vinduet, klatret opp til kusken og puffet denne til side. «Jeg overtar!» hylte han, og styrte hesten ut av køen. Pisken svisjet, og gampen galopperte av gårde ved siden av de andre vognene. «Sannelig min hatt! Rektor prøver å sluttspurte til leverposteien!» ropte Dr. Steinleiritus. Resten av karavanen tok umiddelbart opp kampen, og kjerrederbyet var igang. Det ble et lurveleven uten like, der gryter og trekkspill skranglet til alle kanter. Som en gedigen støvsky buldret de mot Baconsundbroen. Den var kun bred nok til én vogn om gangen, men det brydde ingen seg om. «Fus!» ropte rektor like før vognene dæljet sammen, og samtlige ble presset utfor klippen. «Jeg sa jo fuuuuuuu......» hørtes det fra vogna til rektor, der den dalte ned og traff vannet med et digert splæsj.

Da alle hadde tørket og fønet seg, dro de til nærmeste forhandler og kjøpte sprit, kyllingvinger og splitter nye turvogner. De nye vognene kom med flatskjermer, stereo og minibadstuer, Mange koste seg på veien hjem til Instituttet. Som vanlig dro noen igang allsang av «Kællen jo», mens andre svinget seg til «Hot Club de Norvége» på anlegget. Det ble en fin dag.