Debattstrid på skutefest

Det har igjen kommet til dørkeboms og ankerdeis på Instituttet. Anledningen for lirumlarumet var den store skutefesten, der imponerende høye seilskuter legger til ved Instituttets gjestehavn.

Les også: Slaget om sammenslåing

Instituttet har også tidligere fungert som vertskap for skutefesten. Dette resulterte i en særdeles fornøyelig helg, der professorer og matroser sjanglet i kjærlig tandem, og joiket sjømannsviser i bacalao-rus. Mange hadde det gøy. Naturligvis ønsket man å gjenta en slik suksess - og Instituttet trengte en munter oppstiver. I tiden rundt forrige skutefest var Instituttet preget av optimisme, fremtidsvisjoner og pågangsmot. I senere år har derimot de grandiose tirader som den gang profeterte utvikling og fremskritt, vært like forduftet som kurong, spesielt etter at Instituttets fotballag rykket ned fra toppligaen.

De en gang levende debattene har blitt flyttet inn på Instituttets nettforum, der man nå anonymt klasker rundt seg med verbale rundjulinger. Konseptet «skryt» har blitt til en abstrakt myte man kun hører om når de gamle forteller eventyr ved peisen. Mange var enige i at det ikke kunne fortsette slik. Rundt omkring på Instituttets kontorer lengtet man nostalgisk tilbake til de tider der man møttes på fisketorget og diskuterte i munnen på hverandre, for så i hildringstimen å skvære opp over en kaffekjeft og stomp med sirup på. Instituttet trengte en skutefest.

Les også: Lurveleven om underjordisk parkeringshus

På nettforumet var responsen umiddelbar. Noen poengterte at det lyder et ekko når man hoier ned i Instituttets pengekiste, og at man muligens kunne brukt de få gjenværende myntene på annet enn seilskuter og krutt, men de fleste gledet seg over å igjen kunne glede seg til noe. «Jeg gleder meg!» var det mange som skrev. For første gang på lenge strømmet det skryt og gladmeldinger inn på Instituttets nettside.

Likevel ble det fortsatt jamret. For å få bukt med dette, og avgjøre en gang for alle hva slags debatt som er best, bestemte man seg for at det under skutefesten skulle avholdes en egen regatta, der de professorer som favoriserte åpen og offentlig debatt, skulle seile i konkurranse mot anonyme nettdebattanter.

Da den store dagen endelig kom, stilte Instituttets professorer pyntet i spreke matrosdresser, med firkantkrager og halstørkler. Barter var nystrøkne, og nesebor glinset i nynappet eleganse. Skuelystne hadde flokket til bryggen, og heiaropene jomet da startskuddet gikk. Debattskuta «Regatta for debatta» hadde alle mann på dekk med heiste seil, og føk umiddelbart avgårde. På skuta «Anonym» var det derimot ikke en eneste matros å se. Det viste seg at samtlige matroser hadde satt seg med laptop i hver sin lugar, og nå begynte å skrive meldinger til hverandre. Heldigvis hadde man koblet opp debatten på storskjerm, så publikum kunne følge med.

Les også: Basketak ved skjenkestopp

«Kan non se og fa heiset seylene??» skrev  «Reka». «Holl kjeft og gjø D sjæl, møkkareke!» svarte «Matrosen». «Erre noen fine ryper om bord eller?» kom det fra «Døppern». «Til Døppern: tasst meg privat nå lissom! Klemz» skrev «Botox 34». «Hvor harru botox a?» prøvde «6pæck» å involvere seg, men ble avfeid med «Sorry ass!:) Nå tasster j priv me Døppern. SKikkli kul fyr..» «Er D NON som har fatt opp seylene enda??» kom det fra «Reka». «Jeg liker reker! Digg med olff og mayonse!» svarte «Blonyd», før hun korrigerte nicknavnet til «Blondy».    

Publikum ble så underholdt av lesningen på skjermen at ingen verken la merke til at «Regatta for debatta» kom i mål, eller at «Anonym» drev inn mot land, og gikk på grunna med et brak så internett-forbindelsen brøt. Først ble tilskuerne litt i villrede over den digitale stillheten. Så lød det et «Hm..» fra en publikummer. «Det var egentlig ganske deilig at den støyen forsvant.» Flere nikket. «Noen som har lyst på en øl og bacalao?»

Så drakk alle øl og spiste bacalao. Noen dro igang allsang av «Kællen, jo», mens andre konverserte og lurte på om det å skrive eventyr fra en tegneserieverden kunne være en måte å frembringe satiriske poeng på. Om dette strides de lærde. Det ble en fin dag.