I kveld skåler vi – i tran!

Når vi nå står ved terskelen til et nytt år, har jeg ett ønske for Fredrikstad-distriktet og for alle som bor her:
Ta en flaske tran, hev stemmen og kom skikkelig på offensiven!

2011 var et nyhetsår av de svært sjeldne. Nasjonalt og internasjonalt har dramatiske hendelser satt dype spor i oss og i historien. Vi har sett de aller mørkeste og destruktive sider av menneskeheten og av enkeltmennesker, men også de lyseste og mest ærbare sider av oss. Vi har med beundring bivånet de djerve, de uegennyttige og dem som uredd har stått opp mot massedrapsmannen på Utøya og mot de verste diktaturer og skrekkregimer.


Lokalt har utvilsomt den største nyheten vært høstens lokalvalg som ga ordet brakvalg en helt ny betydning. Med utrolige 49,2 prosent av stemmene, regelrett feide Arbeiderpartiet de borgerlige med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, ut av maktposisjonene i rådhuset.
De har arvet en skakkjørt økonomi, en kommunal forvaltning som trenger fornying i flere ledd – og en by som har sterkt behov for en kjempedose Møllers tran – for å få selvtilliten grundig på plass igjen.

Det er dette som opptar meg mest når vi i morgen starter med nye, blanke ark: 2012 bør bli året vi sørger for å gi oss selv medvind.
Ikke det motsatte.

For det er ikke beskjedenhet og passivitet som skaper byutvikling. Det er ikke byene som pent venter i kø og som står der med lua i hånden og med lav stemme lurer på om det ikke snart er deres tur, som vinner.

Det er ikke de distriktene som tenker at dette er vi for små til, dette passer bedre andre steder, som står tilbake som vinnere.

Det er ikke de stedene som vinner, som før optimistene og dem med pågangsmot får fullført setningen, rister på hodet og sier at nei, vi mangler nok kapital og størrelse.

Har vi blitt litt slik i Fredrikstad?
Kanskje. Litt. Jeg hører det i alle fall fra en del folk. Og det kler oss dårlig.
La oss se det fra et annen ståsted: Hadde Drammen noe bedre utgangspunkt enn Fredrikstad da de bestemte seg? Selvsagt ikke, tvert imot. Var det selvsagt at Sarpsborg skulle bli Østfolds nye satsingsområde? Overhodet ikke. Og hvorfor regner det industrimilliarder over noen små skipsbygder på Sunnmøre – steder som for kort tid siden bare drev med fiske? Felles for alle, er at de har hatt ledere som har turt og som har trodd, som har sett muligheter og som ikke har latt begrensningene styre seg.
Gradvis har optimismen smittet over på næringsliv og innbyggere.

Det høres banalt ut, men så enkelt kan det faktisk være: Tro kan flytte fjell.
Så når vi går inn i 2012, la oss huske på at Fredrikstads utvikling og vekst i over 150 år i stor grad er igangsatt av mennesker og gründere som også har sett muligheter, ikke vansker. Når plankebaronene satset i byen i 1860-årene, var Fredrikstad ikke selvsagt. Ei heller var det selvsagt at Fredrikstad i mange tiår skulle vokse seg til å bli en av Norges ledende skipsverftsbyer.
Men noen trodde det var mulig.
Og de gjorde det.

Hadde noen for tjue år siden sagt at noe av bilverdenens røffeste og beste design og smarte løsninger, pluss en rekke andre ledende industridesignprosjekter, skulle skapes ute i Tæsse-skauen i Torsnes, så hadde vel alle andre enn Bård Eker skrattet seg skakke.
Men han trodde det var mulig.
Og han gjorde det.


Mangelen på offensivitet kom godt til syne i november. Da Fredrikstad plutselig havnet på OL-kartet som mulig by som med en moderne arena kan huse OL-kamper eller OL-trening, var det altfor mange som tittet ned og mumlet:
OL i 2022 her? I lille Fredrikstad? Nei, det kan vel ikke skje …

Selvfølgelig kan det skje. Et sted skal jo OL i 2022 arrangeres. Norge har de beste forutsetningene. Og hvorfor ikke Fredrikstad, hvis Norge blir valgt? Det er jo ikke det minste rart om en av de største byene i Norge, én time unna Oslo, er høyaktuell for å huse en del av ishockeyeventyret om ti år.

Skulle ikke Fredrikstad være selvsagt som OL-by fremfor mindre steder som Asker, Tønsberg eller Sarpsborg?
Naturligvis. Men det skjer ikke ved at vi stiller oss bakerst i køen og venter på å bli ropt opp.

Og slik er det med en rekke prosjekter Fredrikstad trenger for å skyte mer fart. Vi må rope høyere og melde oss på. Vi må gi klart uttrykk for at vi ikke lenger lar oss ta til takke med godsnakk og fagre løfter. Vi må begynne å låte en god del mer.

Så her er mine hjertesaker som jeg tror vil sette enda mer fart på distriktet vårt:
 

• En ny byarena i Fredrikstad: Byen vår trenger en attraktiv storstue der vi kan legge større arrangementer, konferanser, konserter, store landsmøter og messer. Og ikke minst store idrettsarrangementer. Stjernehallen er en katastrofe som snart vil koste kommunen betydelige oppgraderingsmillioner. Tiden er inne for å lytte til planene om Arena Fredrikstad – en ny ishall med to isflater som kan huse både ishockey, håndball, småidretter, andre arrangementer – og OL.
   
• En betydelig veiutbygging: Fredrikstad-pakken er underveis og det meste av veier og bruer bør være på plass innen ti år. Takk og lov. Nå må vi og politikerne sette støtet inn på å få bygget ut en moderne og rask innfartsåre fra E6 til Fredrikstad. En ny riksvei 110 fra Råde til Fredrikstad vil mentalt og fysisk føre oss nærmere hovedpulsåren gjennom Østfold, europaveien mellom Oslo og Göteborg.
   
• Bedre kollektivtilbud: Trafikkproblemene våre kan ikke løses av nye veier alene. Vi er nødt til å sykle mer og bruke kollektive tilbud. Ideen om elvemetro lever videre – og kan den bli flytende, vil den gjøre oss unike i nasjonal sammenheng.
   
• Dobbeltspor til Fredrikstad: Nok er nok. I over 20 år har politikerne pratet, og ikke noe tyder på at en løsning er underveis. Siden 2007 har Ap og Sp sittet i nøkkelposisjon og snakket fagert om samferdsel og miljø. Nok en gang ser de ut til å ha glemt Østfold og togsatsing.
   
• Et aktivt kultur- og næringsliv: Ikke noe er så viktig for om folk vil bosette seg et sted som hva slags tilbud det er på aktivitets- og kulturfronten. Skal Fredrikstad fortsatt være det stedet folk vil flytte til og bo i Østfold, må vi jobbe videre for å styrke tilbudene for også å tiltrekke oss innflyttere med høy lønn som kan bidra til kommunekassa gjennom skatt. Fylkesscenen bør være en selvfølge. Litteraturhuset blir i 2012 et viktig tilskudd. La oss håpe offentligheten i Fredrikstad blir større og mer romslig med det nye tilbudet.

Jo da, det ordnær sæ i Fredriksta’.

Men ikke uten at vi alle står på for byen vår.
Med stor selvtillit.
Godt nytt år.