TATT PÅ SENGA: Nestlederne Malin Krå Simonsen (18) og Vetle Børresen (18) i elevrådet er overrasket over omfanget av narkoproblemene ved skolen deres.
Kjøp bildeHenda i været og snuten i sekken
F-b.no på Facebook og Twitter
– Alle på rekke!
Politimannen er bestemt i sin befaling. Det er midt i julestria, og handlelystne fyller Torvbyen. En tjuekroning lager et lite «pling» idet den treffer andre mynter i Frelsesarmeens svarte julegryte. Det går noen sekunder før idyllen brytes. Maria Menas «Home for Christmas» flyter ut av høyttaleranlegget. Så tramper uniformerte politimenn inn fra flere kanter, noen har hunder med seg. Musikken avløses av en myndig stemme som fyller senteret:
– Den som ikke ønsker å la seg ransake går til Café Planken for samtale med politiet, øvrige besøkende stiller seg på rekke i første etasje, hvor våre tjenestemenn vil la hunder søke etter narkotika. Vi ber deg også holde kvitteringer for betalte varer klare for inspeksjon!
Les også: Elever i sjokk etter razzia
En slik tenkt situasjon fremstår ganske fremmed for de fleste av oss og sender tankene av gårde til andre regimer. Mang en butikkeier kunne sikkert ønske seg et slikt virkemiddel i julestria, millionsvinnet får bransjefolk til å klø seg i hodet hvert eneste år. Kanskje kunne man knipe noen langfingrede «gjester». Frykten for å bli tatt i en slik stikkprøve ville forhåpentlig virke avskrekkende på alle andre som måtte ha lyst til å prøve seg. Kanskje kunne vi tatt en langer eller to og beslaglagt noe som ikke burde omsettes. Genialt å få til så mye på én gang! Eller?
For kort tid siden gikk politiet til aksjon på Frederik II videregående skole. Artikler i avisen har avdekket at det er et omfattende problem med narkosalg i tilknytning til skolen. Slagplanen ble lagt og iverksatt: Politi ankom Frydenberg uanmeldt og gjorde søk med narkohund i fire klasserom. De som ikke ønsket å være til stede, fikk gå inn i et tilstøtende rom. Der ble de avhørt av politiet.
Noen elever reagerte sterkt på fremgangsmåten. Andre ønsker politiet velkommen tilbake og mener at den som ikke har noe å skjule, ikke har noe å frykte. Rektor og lærerne er fornøyde, politikerne like så. Riksadvokaten er ikke like happy og mener politiet ikke har adgang til å gjennomføre en slik aksjon, mens krimsjef Ivar Prestbakken er dundrende uenig. Jeg tar ikke stilling til hvem av dem som har rett. Men jeg spør meg om lærerne hadde vært like fornøyde om tilsvarende ble gjennomført på lærerværelset.
Les også: Riksavdokaten: - Det var ulovlig
Det er viktig å ha to tanker i hodet på én gang. Å dra saken over i det prinsipielle landskapet. Ingen er i tvil om at vi som samfunn har en stor oppgave i å bekjempe narkosalg ved norske skoler. Spørsmålet er om virkemidlet er det riktige.
I hvilke situasjoner aksepterer vi at målet helliger middelet? Mange elever i videregående er over 18, og dermed myndige. Skolen er å anse som deres arbeidsplass. Rektor ved Frederik II understreket at det ikke dreide seg om konkrete mistanker, men en annen måte å forebygge på.
De samme ungdommene ferdes også i Torvbyen og på utesteder.
Argumentet kan fint overføres til andre situasjoner. Skal politiet line opp og gjøre narkosøk på alle nattklubbgjester for å forebygge bruk? Eller altså i Torvbyen i hektiske handelsperioder? Det er grunn til å spørre hvilke handlinger man ønsker å forebygge, hva som gjør metoden akseptabel. Går grensen ved narkotikakjøp og -salg, eller er det greit å kjøre en tyverisjekk når vi først er i gang? Overfor barn, overfor voksne?
Jeg har full forståelse for at politiet ønsker seg videst mulig fullmakter og flest mulig virkemidler for å forhindre og avdekke kriminalitet. Det betyr ikke samtidig at de automatisk skal få rett.
Les også: – Vi er glade for besøk av politiet
Nei, jeg kjøper ikke dop. Jeg stjeler verken juleribba eller gavene under treet. Det betyr ikke at jeg synes det er greit at ethvert besøk på offentlig sted i prinsippet skal gjøre at politiet kan ransake meg, fordi det er noe som skal forebygges.
Fredriksstad Blad har skrevet at flere skoler i Oslo har gjort det samme tidligere. Jeg spør meg: dersom dette blir etablert praksis, hva er neste skritt?
Hva mener du? Er det greit? eller ikke?
Si din mening i kommentarfeltet under.