Rolig sommer?Bernhard Matheson håper å plukke færre Iberiasnegler til sommeren, men tror neppe de vil forsvinne helt. Arkivfoto: gjermund loraas
Kjøp bildeHåper på et «godt» snegleår
Hageeiernes skrekk, Iberiasneglen, opplever massedød i vinter- kulden. Bernhard Matheson håper 2010 blir et «godt» snegleår.
EkkelIberiasneglen kan gjøre stor skade på enkelte hagevekster. arkivfoto: gjermund Loraas
Kjøp bildeIberiasnegle
Lever på åtsler og planter
Opprinnelig fra Iberiahalvøyen
7-15 cm lang
I Norge først oppdaget på Stord i 1988
Hermafroditt, men to snegler må parres for egglegging
Dør ved kontakt med salt eller salmiakk.
Liker ikke kryddervekster, bærbusker, og blomster som blant annet roser, valmuer, fuchsia, perargonium og løvemunn.
En nordlig variant med stor formeringsevne har trolig utviklet seg.
F-b.no på Facebook
Men borte blir ikke den forhatte brunsneglen, som har sin tøffeste vinter siden den ble oppdaget for første gang i Norge. På Stord i 1988.
– Vinteren 2009 var jo også rimelig kald, og jeg merket tydelig at bestanden var redusert i fjor sommer, sier Matheson. Hjemme i Sponheimsveien har han erklært krig mot det slimete bløtdyret.
– Sommerhalvåret 2008 plukket jeg over 3.000 snegler rundt huset og i hagen. I fjor sommer kom jeg bare opp i 1.600, ler han.
Under tusen?
– Nå håper jeg denne vinteren er så tøff at fangsten holder seg under tusen snegler til sommeren, sier han håpefullt.
– Vinteren tar nok livet av mange, men borte blir den ikke. Det er jeg overbevist om, sier Else-Maj Antonsen, gartner og tidligere leder av Hageselskapet i Onsøy.
– Det har jo vært kalde vintere også tidligere da man trodde de skulle forsvinne, men på våren dukket de opp igjen.
– Mange fryser i hjel, men sneglene graver seg langt ned, og den store snømengden i år isolerer godt, sier Antonsen.
Til daglig er Antonsen ansatt i Plantasjen, og har derfor hyppig kontakt med hageeiere.
Finnes over alt
– Jeg har inntrykk av at Iberia-sneglen nå finnes neste i hele Fredrikstad-distriktet, selv om den er mindre plagsom på enkelte plasser.
– Vi som jobber med omsetning og import av planter får jo ofte skylden for å spre sneglene, men et minst like stort problem er at folk bytter planter med jordklump, mener hun. Snegleekspert og professor Arild Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, er spent på vinterens virkning.
– Resultatet ser vi først i mai/juni, når de som har overlevd har vokst til. Spesielt er vi interessert i om den skulle bli helt borte i enkelte områder, sier han til Aftenposten.
