Håper på et «godt» snegleår

Men borte blir ikke den forhatte brunsneglen, som har sin tøffeste vinter siden den ble oppdaget for første gang i Norge. På Stord i 1988.
– Vinteren 2009 var jo også rimelig kald, og jeg merket tydelig at bestanden var redusert i fjor sommer, sier Matheson. Hjemme i Sponheimsveien har han erklært krig mot det slimete bløtdyret.
– Sommerhalvåret 2008 plukket jeg over 3.000 snegler rundt huset og i hagen. I fjor sommer kom jeg bare opp i 1.600, ler han.

Under tusen?

– Nå håper jeg denne vinteren er så tøff at fangsten holder seg under tusen snegler til sommeren, sier han håpefullt.
– Vinteren tar nok livet av mange, men borte blir den ikke. Det er jeg overbevist om, sier Else-Maj Antonsen, gartner og tidligere leder av Hageselskapet i Onsøy.
– Det har jo vært kalde vintere også tidligere da man trodde de skulle forsvinne, men på våren dukket de opp igjen.
– Mange fryser i hjel, men sneglene graver seg langt ned, og den store snømengden i år isolerer godt, sier Antonsen.
Til daglig er Antonsen ansatt i Plantasjen, og har derfor hyppig kontakt med hageeiere.

Finnes over alt

– Jeg har inntrykk av at Iberia-sneglen nå finnes neste i hele Fredrikstad-distriktet, selv om den er mindre plagsom på enkelte plasser.
– Vi som jobber med omsetning og import av planter får jo ofte skylden for å spre sneglene, men et minst like stort problem er at folk bytter planter med jordklump, mener hun. Snegleekspert og professor Arild Andersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, er spent på vinterens virkning.
– Resultatet ser vi først i mai/juni, når de som har overlevd har vokst til. Spesielt er vi interessert i om den skulle bli helt borte i enkelte områder, sier han til Aftenposten.

Publisert tirsdag 02. mars 2010 kl. 22:23.
Sist oppdatert tirsdag 02. mars 2010 kl. 22:34.