Sprenger 760 millionersgrensen Flere firmaer har fremmet krav om ekstrabetaling på grunn av forsinkelsen med Kråkerøy-broa. Sluttsummen er derfor høyst uviss. Arkivfoto: Geir A. Carlsson
Kjøp bildeFrykter sprekk på 64 millioner
Prosjektleder Tor Stabbetorp antar at budsjettet til den nye Kråkerøyforbindelsen vil sprekke med 30 millioner kroner. I verste fall kan det bli snakk om 64 millioner, men broprosjektet kan også gå ut i pluss.
F-b.no på Facebook og Twitter
Stabbetorp har nylig lagt frem en lengre liste for usikre regninger. Det skiller hele 79 millioner kroner mellom det verst tenkelige utfall, med et minus på 64 millioner, til full klaff for fylkeskommunen og et overskudd på 15 millioner. Det store gapet skyldes at en rekke firmaer har fremmet krav om ekstraregninger og at utfallet er høyst usikkert. PEAB har stevnet broeier Østfold fylkeskommune for retten. Firmaet krever 18,8 millioner kroner ekstra for arbeider med fundamenteringen av broa. Fylkeskommunen har stilt et motkrav på 19 millioner kroner.
Det skiller med andre ord 37,8 millioner kroner. Hvis ikke partene kommer til enighet, havner striden i retten.
Dyre forsinkelser
Broa har blitt kraftig forsinket, og det kan koste fylkeskommunen dyrt. Skanska, som har stått for stål- og betongarbeid på broa, krever betaling for ventingen, noe som i verste fall kan gi en ekstrautgift på 7 millioner. Fylkeskommunen er uenig i kravet og håper å unngå denne ekstrautgiften.
SH-Group, som har hatt jobben med hydraulikk og elektro på broa, har også varslet en ekstraregning for venting. Usikkerheten gjelder et tillegg til kontrakten på 31 millioner kroner. Stabbetorp regner med en ekstrautgift på mellom fem og ni millioner kroner.
Sluttoppgjøret til SPA, som har utført vei- og tunnelarbeider på Kråkerøy, er heller ikke ferdigforhandlet. Firmaet krever 16 millioner ekstra, mens broeieren i stedet vil ha tilbaketalt en sum. Det skiller 22 millioner kroner mellom det verste og beste scenariet.
Fra 760 til 776 millioner kr
Kråkerøy-prosjektet fikk i fjor en ramme på 760 millioner kroner å forholde seg til. 93 prosent av regningen skal dekkes gjennom bompenger, og sju prosent av staten. Hvis sluttregningen blir høyere, må pengene tas fra den ordinære riksveipotten. Alternativet var å kutte ut deler av veiprosjektet. Nå i mars er kostnadsanslaget økt til 776 millioner.
Gretha Kant (H) ønsket i går å utsette debatten om fullføringen av Mosseveien, på grunn av den store usikkerheten om sluttregningen.
– Vi risikerer å få en større merkostnad. Vi ønsker å få på plass Mossevei-utbyggingen. Men vi bør utsette avgjørelsen. Først må vi få en ryddig avklaring, sa Kant som bare fikk med seg Høyre, Venstre og en uavhengig representant.
Helge Kolstad, Arne Øren (Ap) og Per Inge Bjerknes (Sp) advarte mot å utsette avgjørelsen og mente at det kunne gi en enda høyere prislapp.
Les også: - Vi var for optimistiske
Les også: Alt skal på bordet
Les også: Slipper å betale en krone kontant
Les også: – Hva er det du sier? Falt asfalten av!?
Les også: Klart for broåpning
Les også: Betenkt prosjektleder
