Får 7,8 millioner for å avstå grunn til riksvei 108

Størrelsen på området som er berørt av veiutbyggingen er 12.500 kvadratmeter - altså kun en mindre del av en eiendom på til sammen 150.000 kvadratmeter.

Arealet består av produksjonshaller, et nå revet sandblåseri, tørrdokk, kranbaner, uteområder som brukes til interntransport, lagring og montering - samt brakkerigger.

Måtte rive sandblåseriet

Retten - den såkalte skjønnsretten - var på befaring i området i begynnelsen av februar, og saken ble behandlet i til sammen tre dager. Motpart i saken har vært Samferdselsdepartementet, og retten skulle ved en ren skjønnsvurdering slå fast hvilket kronebeløp arealavståelsen var verdt.

Som følge av utbyggingen, har Jotne vært nødt til å rive det gamle sandblåseriet på eiendommen. Man har i tillegg kuttet to kranbaner med henholdsvis åtte og 18 meter, og redusert monteringsområdet i forkant av tørrdokken - "Solplassen." Videre har lagringsplassen utendørs blitt mindre, og man har måttet anlegge ny vei for interntransporten.

Saken havnet i retten da partene ikke ble enige om grunnavståelsen i minnelighet.

- Ingen selvstendig salgsverdi
 

I desember 2008 fattet Statens vegvesen vedtak om ekspropriasjon av veigrunnen de trengte til utbyggingen, etter å ha fått fullmakt fra Samferdselsdepartementet.

Sistnevntes advokat, Steinar Mageli, anførte blant annet at det aktuelle arealet ikke har noen selvstendig salgsverdi, samt at det ligger i utkanten av eiendommen og dermed kun har fungert som støtteområde til de øvrige arealene.

Videre fremhevet han at vegvesenet har sørget for en ny og hele ni meter bred vei som skulle ivareta transporten internt på området - en vei som har kostet hele 2,5 millioner kroner.

- Ikke saneringsmodent
 

Fordelene ved at den nye riksveien gir bedre atkomst til Jotnes eiendom, har også blitt trukket frem som argument i saken.

Jotne Kråkerøy AS har blant annet hevdet at en reduksjon av Solplassen ved tørrdokka ville kreve så store omlegginger at liggetidene til båtene i tørrdokka nødvendigvis måtte økes. Dette hevdet selskapet at igjen ville påvirke muligheten til å skaffe seg gunstige kontrakter i fremtiden.

Videre har Jotne på det sterkeste bestridt at det gamle sandblåseriet skulle vurderes til å nærmest være saneringsmodent og prisvurderes deretter:

"Bygget er helt kurant og uten tegn til setninger. Det er ikke pent, men fullt ut funksjonelt. At bygget kun har vært i sporadisk bruk, er uten betydning," har advokat Helge Skaaraas hevdet på selskapets vegne.

- Skal sikres full erstatning
 

Tingretten slår fast at Jotne skal ha full erstatning for arealene, og det etter bruksverdien. Vurderingen har vært bred, og har blant annet inkludert følgende elementer:

"Jotne har ingen egen virksomhet på området. Bygninger og tomtearealer leies ut til andre aktører, inkludert mekanisk industri i eget konsern, " bemerker retten.

Videre:

"Jotnes eiendom og anlegg er et av de få gjenværende industriområder i Oslofjordområdet med denne type anlegg, og det finnes ingen sammenlignbare priser for omsetning for tilsvarende områder."

385.000 kroner i saksomkostninger
 

Totalt sett har sandblåseriet blitt vurdert som et bygg som ikke har vært i bruk på mange år, og retten har besluttet at verdien skal fastsettes på grunnlag av byggets utleieverdi som et rent kaldtlager. Retten har da vurdert bilder fra takstmann, og observerer et meget slitt bygg.

Videre har skjønnsretten besluttet at saksomkostningene skal dekkes av vegvesenet - en regning som til sjuende og sist beløp seg til svimlende 385.000 kroner.