Eplepar med sans for økologisk frukt

Det var i 2004 at Ivar og Inger Grimstad plantet sine første epletrær i skråningen ved Haugsten gård. Ekteparet, som på sikt ønsker å kommersialisere epleavlingen, dyrker i dag 24 forskjellige sorter fordelt på 1000 planter. 12 av sortene er lokale, og bærer navn som Ørekrok og Kjærringholm.

Kom med kongen

– Vi har hentet en del podemateriale på Hvaler hvor de har en årviss eplefestival. Her ute er klimaet nemlig ideelt for epledyrking. Da seilskutene på 1800-tallet vendte tilbake fra tokt med handelsvarer, hadde mannskapene med seg en del spennende frukt og bærplanter. Hvalerfolket har siden tatt godt vare på de røttene, og denne arven vokser i dag videre i vår åker, forteller Ivar, som driver gården etter økologiske prinsipper og som av den grunn blant annet bruker matolje i kampen mot uønskede insekter.
Paret mener det viktig å ta vare på det opprinnelige.
– Vi legger oss ikke bare på de kommersielle sortene, men ønsker også å speide oss litt tilbake for å finne lokale epleslag, sier Ivar.

Trivelig

Ekteparet, som opprinnelig kommer fra Råde og Vestfold, flyttet til Rolvsøy i 2002. Med på flyttelasset fulgte en glødende interesse for å ta vare på frukt og bær som kan foredles.
– I 1993 inngikk vi en avtale med Askim Frukt- og Bærpresseri om å etablere et mottak for frukt og bær i Vestfold. Etter at vi flyttet hit, fortsatte vi det arbeidet. Det siste året har privatpersoner hatt mulighet til å levere frukt og bær på Ørebekk. Råvarene sendes til Askim, for så å komme tilbake som produkter på glass og flasker, opplyser de.
Gjennom dette arbeidet, oppdaget de også gleden i å arbeide med produktet.
– Det er veldig trivelig å jobbe med epleplanter. Fordi gården vi kjøpte her var for liten til kornproduksjon, bestemte vi oss derfor for å satse på epler, opplyser Inger.
– Vi kommer til å fortsette med mottaket på Ørebekk, i tillegg til vår helårsbutikk her på Haugsten. Håpet er at vi i fremtiden vil få mulighet til å tilby eplesaft fra egen eiendom også, legger hun til.

Få epler

Fordi produksjonen ennå er i startgropen, blir ikke potensialet utnyttet maksimalt. Trærne er ennå små, og skal få tid til å gro seg sterke.
– Det vi ikke tar ut i epler i år, tar vi ut i sterkere trær. Av den grunn har vi også plukket bort en del kart for at hvert enkelt tre ikke skal bruke for mye krefter på å produsere frukt, men heller konsentrere seg om å bli et sterkt tre, forklarer Ivar.
I år vil det derfor ikke bli høstet mer enn rundt 1000 kilo, dels fordi trærne ennå er små, dels fordi frosten kom på et overraskende besøk på vårparten.
– Normalt sett kunne vi nok kanskje høstet mellom tre og fire tonn i år, men frostnatten i mai, ødela litt. Vi lærer imidlertid for hvert år som går. Vi må selv finne ut hvordan vi bør driv ut ifra jordsmonn og klimaet her på Haugsten. Med litt mer erfaring håper vi derfor at vi om noen år kan høste mellom 30 og 50 tonn med epler, sier han.

Epler "hele" året

Paret mener det er viktig å ta vare på frukt og bær, også det som vokser på busker og trær i private hager.
– Tidligere var epler en viktig kilde til vitaminer på vinterstid. Selv om tidene har endret seg, mener vi at frukten bør tas vare på også i dag, sier Ivar.
Ved å bygge et lager under bakken for å få den gamle potetkjeller-effekten, vil paret kunne tilby Fredrikstadfolk epler fra september til mai.
– Oppbevares frukten på riktig måte, vil ikke det bli noe problem, konstaterer Ivar.

Publisert torsdag 07. august 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 07. august 2008 kl. 00:00.