Full fartGordonsetterne Scott og Zappa er trekkvillige, så det går unna når de kommer tauende på Fredrik Weberg Larsen, disiplinert på høyre side i lysløypa. begge foto: terje antonsen
Kjøp bilde– Det er plass til oss også
I viltert løp, med «husbonden» Fredrik Weberg Larsen (40) på slep, haster Scott (9) og Zappa (3) frem i lysløypa. Disiplinert inntil høyre kant.
Treningskamerat Zappa er gjerne med på Fredriks løpeturer. Eldstemann, Scott, er litt mer vill. Rett og slett fordi Fredrik ikke var bestemt nok da den var unghund.
Kjøp bildeDette er FB Aktiv
* I samarbeid med en ernæringsfysiolog og tre trenere har Fredriksstad Blad startet FB Aktiv.
* I april søkte vi etter «sofagriser» som ønsket å endre livsstil, begynne å trene og komme i bedre form.
* Vi fikk inn over 130 søknader fra menn og kvinner i ulik alder. 22 personer ble plukket ut, 12 kvinner og ti menn.
* Denne gjengen skal frem til høsten trene sammen to ganger i uken, under veiledning av de tre trenerne. Kosthold blir også viktig, i regi av ernæringsfysiologen.
* Håpet er å spre treningsglede og motivasjon til å være mer fysisk aktiv. Fredriksstad Blad ønsker å inspirere leserne, og altså ikke bare de utvalgte i FB Aktiv, til mer aktivitet.
* Gjennom flere artikler fremover vil vi fortelle om de forskjellige deltagerne, men også ta opp temaer som gjelder trening, mat og helse.
F-b.no på Facebook og Twitter
Det er tirsdagskvelden, og såpass sent at det fleste andre trimmerne allerede befinner seg hjemme under dusjen.
– Lysløypa er jo ikke det stedet jeg velger å trimme med hundene på dager mange folk er ute. Det finnes nok av andre alternativer, både steder og tidspunkt, sier Weberg Larsen.
I Oslo-marka er det noen steder «krigstilstander» mellom turgåere, løpere, skigåere, syklister og hundefolk. Bare ridetrafikken har man delvis klart å regulere.
Duket for konflikter
Slik er det foreløpig ikke i Fredrikstad-marka, men småkonfliktene har vært der.
– Folk bør tenke gjennom hvilken aktivitet de driver, og spørre seg hva slags hensyn øvrige markabrukere bør kunne forvente blir vist, mener Weberg Larsen.
Borgemannen bør vite hva han snakker om:
Han er leder i Østfold Fuglehundklubb og skigruppa i Fredrikstad Skiklubb. Deltar i konkurranser som Birkebeinerløp, –ritt og –renn, løper orientering, og konkurrerer med sine hunder. I tillegg er han en av skiklubbens faste løypekjørere.
– Ja, jeg føler jeg har et godt grunnlag for å se brukerinteresser fra forskjellige vinkler, og videre hvor konflikter kan oppstå.
– I utgangspunktet handler det om å ta hensyn til andre brukere. For eksempel rir man ikke i skispor, eller lysløypene. Er man ute med hunder, finner man tidspunkt og løyper der det er lite folk. Det samme gjelder på sykkel.
– Åpne for passering
– Men også mange vanlige joggere, skiløpere eller turgåere, kan med fordel endre på måten de ferdes. Går man to sammen, så kan man gå litt tett på den ene siden. Ikke midt i lysløypa, en meter fra hver kant. Da kan syklister som kommer bakfra, og som naturligvis slår ned på tempoet om de ikke vet de er sett, passere.
– Og på vinteren holder man seg i høyre skispor om det er to eller tre spor. Det midterste skal ligge åpent for folk som vil passere, forklarer Weberg Larsen.
De to hundene har han rimelig grei kontroll på. Sykler han trekker de på høyre side av veien. Er han ut og løper holder de seg mellom Fredrik og grøftekanten.
– Jobben må gjøres tidlig
– En hund du skal ha med ute bør ha god dressur. Grunnlaget må legges mens den er valp og unghund, det de lærer da husker de. Man må starte med å lære den å være rolig når den er ute blant folk. Jeg tok for eksempel med meg bikkja på bussen til byen, og gikk på brygga og tok en øl.
– Hunden er et flokkdyr. Du må lære den at du er «lederhunden». Den vil prøve å tøye grenser, men du må være konsekvent, men samtidig gi ti ganger mer ros enn ris.
– Hunden skal vite at den ikke får lov til å løpe over veien for å hilse på andre hunder, eller sjekke noe den finner interessant.
– Det er videre viktig for læringen at hunden føler den gjør noe som er morsomt, selv om du kanskje må stoppe hundre ganger og flytte den ut på kanten av veien for å lære den at der skal den være, avslutter Fredrik Weberg Larsen.
