Der nøden er størst

Skrubbsulten løp den lille somaliske gutten mot en gryte med kokende vann. Sekunder etter veltet gryta og innholdet rant over smårollingen.
Fem dager etter besøker Gutterup ingenmannslandet de nyankomne flyktningene oppholder seg før de reiser videre til flyktningleirene. Her treffer han også denne lille gutten som, sammen med sine landsmenn, har flyktet fra Somalia.
– Det gjorde et voldsomt inntrykk, sier han.

Tror på Flyktninghjelpen

Årsaken til at Gutterup befinner seg i Kenya denne dagen i oktober, er Flyktninghjelpen, vennskapet med Morten Harket og et ønske om å bidra. I forbindelse med kveldens Artistgalla på TV2, et direktesendt underholdningsshow som hvert år går til inntekt for en humanitær organisasjon, fikk han tilbud om å være med til Afrika for å støtte Flyktninghjelpen.
– Jeg har stor sans for denne organisasjonen og den jobben de gjør ved å skaffe mat, drikke og ikke minst trygghet for tusenvis av mennesker. De hjelper mennesker der de er, i landet hvor de har røttene sine og mest av alt ønsker å være, sier han.
Harket skulle besøke Dadaab i for å lage innslag til tv-aksjonen, og spurte om ikke Gutterup ville være med. I slutten av oktober reiste kameratene til flyktningleiren ifølge med et kamerateam, med regissør Erik Poppe i spissen.
Dadaab har eksistert i rundt 17 år, og er med sine nærmere 250.000 mennesker, verdens største. Leiren øker med om lag 5000 nye mennesker hver måned. Det var første gang legen besøkte Kenya, og landet fascinerte.
– Afrika er som et julebord for øynene. Den røde jorden mot den blåsvarte himmelen som kjennetegner regntiden, de robuste vekstene som beskytter seg selv med giftige torner, lyset i ørkenen. Det var vakkert, konstaterer Gutterup Første dag på afrikansk jord fikk han imidlertid se Afrikas skyggeside.
Over én million mennesker er internt fordrevet i Somalia, og mange tar seg over grensen til Kenya. 455 000 har flyktet fra Somalia, som lenge har vært preget av borgerkrig. Dette har resultert i at staten i realiteten er gått i oppløsning. Det finnes ingen samlet regjering eller andre fungerende stat i Somalia. Ifølge FN er Somalia den verste humanitære krisen i verden. Den dramatiske sikkerhetssituasjonen har gjort at de fleste hjelpeorganisasjonene har trukket seg ut av hovedstaden. Somalias lidelses historie er lang. Statskupp i 1969, kaos og anarki etter at Muhammed Siad Barre ble styrtet 20 år etter. I1993 ble FN-styrker sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Aksjonen var mislykket. I begynnelsen av juni 2006 erobret islamistiske styrker Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år. Dette sendte koalisjonen av verdslige krigsherrer på flukt nordover.

Fattigdom

– Brorparten av menneskene i Dadaab er barn og unge fra Somalia som har flyktet etter å ha sett foreldrene blitt drept. Lenger enn til Dadaab kommer de imidlertid sjelden, Kenya vil ikke ha dem. Dermed har de, i de tre leirene som utgjør Dadaab, etablert sentrum med hus og butikker i form av blikkskur. Mange ser ut til å være satt opp av en barnehage. Det er ikke det at de ikke kan bygge, men de har ikke mulighet til å gjøre noe mer ut av situasjonen de er i, forteller han.
– Denne leieren er glemt, fordi den fungerer. Likevel trenger de støtte til å komme seg videre. Youth Education Program, som tilbyr barna og ungdommene i leiren praktisk og teoretisk utdannelse, er noe av det Flyktninghjelpen har etablert i Dadaab. Dette gir flyktningene mulighet til å lære seg et yrke og å bygge seg et liv, legger han til.

Legehjelp

Dagen etter at det norske teamet var på plass i flyktningleiren, ventet det virkelige sjokket, skal vi tro Gutterup. Det var da han fikk følge utilstrekkeligheten og håpløsheten over å ikke kunne hjelpe.
– Vi reiste til en leir nær grensen. Hvis Dadaab er en transitthall, er dette området et slags ingenmannsland før ankomst, forteller han.
Det var Harket som først fikk øye på den lille brannskadede gutten.
– Da jeg undersøkte han, forsto folk at jeg var lege. Dermed stimlet de seg rundt meg, mange med sykdommer jeg aldri, ikke engang under studietiden, hadde hørt eller lest om. Og jeg hadde ikke mulighet til å hjelpe dem. Det var et vanvittig sjokk å føle seg så hjelpeløs. Jeg hadde verken medisiner eller utstyr til å behandle disse menneskene. Å forklare dem at jeg ikke kunne gjøre noe, er noe av det sterkeste jeg har opplevd, sier han.
Den lille gutten hadde store brannskader fra livet og ned. Magen og innsiden av lårene var hardest rammet. Varmen og bakterier hadde ført til kraftige infeksjoner.
– Jeg fikk renset sårene og sørget for antibiotika. I tillegg ordnet vi det slik at det kom en ambulanse med helsepersonell dagen etter. Det kunne jeg i alle fall love dem, forteller han.
Kenya bød imidlertid på mer enn lidelse og smerte. Innimellom all håpløshet var det plass til lek og latter.

Fotballkamp

– I Dadaab lekte barna med en ball som var laget av papp surret sammen med tape. Jeg fikk låne en skikkelig fotball av Flyktninghjelpen, og da jeg sparket den opp i luften, skjedde noe magisk, forteller han.
– Plutselig var 300 barn på jakt etter ballen. Den var nærmest som en liten kjøttbit i en pirajadam. Alle jaget i flokk, da ballen skiftet retning, fulgte stimen etter, da ballen spratt inn i midten av flokken, nærmest kokte det. Det var en utrolig opplevelse. Fotball forener, det er ikke tvil. For en stakket stund kunne de legge bort livets harde realiteter og bare være barn, sier han.

Preget

Oppholdet har gjort noe med Gutterup.
– Ønsket om å reise ned for å hjelpe, er blitt styrket etter dette. Man kan ikke gå uberørt ut av en slik opplevelse, sier han.
For besøket i flyktningleiren satte ting i perspektiv.
– Vi har alle mulighet til å bidra, og jeg vet at folk flest i Fredrikstad har hjertelag, og ønsker å bidra. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for at vi har det så bra, men vi kan kanskje bli flinkere til å dele velstanden, sier han.
– Mange nordmenn er glad i tipping og lotto. Det vi imidlertid ikke tenker på, er at vi alle er storvinnere. Fordi vi er født i Norge, er vi verdalinger alle sammen, slår han fast.