Bokmålsversjonen: Kan bli mindre nynorsk

Les denne artikkelen i nynorsk versjon her

Det gule oppslagsverket, som med noen tusjstreker gjerne ble omdøpt «spynorsk mordliste», er blitt blå og heter i dag «Escolas ordbok». Det betyr imidlertid ikke at videregående elevers holdninger til det nynorske språket er særlig endret de siste 30 år.

Omfattende

Derfor jubler også Martine Eriksen (18) og Thea Lindalen (18) når kunnskapsminister Kristin Halvorsen vurderer å tone ned satsingen på sidemålet blant annet ved å redusere antall standpunktkarakterer fra tre til to i ungdomsskolen og videregående, samt sørge for at elever på ungdomstrinnet slipper egen eksamensdag i skriftlig sidemål. Kunnskapsministerens argument er, ifølge Dagsavisen, at norskfaget er blitt alt for omfattende og arbeidskrevende.

DELTE MENINGER: Thea Lindalen (til venstre) og Martine Eriksen jubler over muligheten for en mindre omfattende nynorsk eksamen på videregående. Jørgen Skontorp (foran til venstre) og Karl Jørgen Marthin sen synes forslaget er greit, men støtter på ingen måte avskaffingen av sidemålet. ALLE FOTO: ERIK HAGEN

– Jeg ser ikke poenget med at vi her nede i Østfold skal ha sidemål på timeplanen. Spesielt ikke når det er så mange som sliter med hovedmålet. Det er bedre å få lære hovedmålet skikkelig. Det er jo tross alt det språket vi bruker, slår Thea fast.
– Hadde det vært opp til meg, avskaffet vi sidemålet, føyer hun til.

Nynorsk facebookprofil

Karl Jørgen Martinsen og Jørgen Skontorp er av en litt annen oppfatning. Selv om de støtter forslaget om å tone ned nynorsksatsingen, har de ikke noe ønske om å fjerne sidemålet fullstendig.

– Jeg syns nynorsk er kult, og en viktig del av opplæringen. Men rent praktisk har det lite verdi, sier Karl Jørgen Martinsen, som i likhet med Jørgen Skontorp, er fullt klar over at han er ganske så alene om å mene dette.

Argumentet om at hovedmålet blir skadelidende fordi nynorsk er en del av pensum, faller på steingrunn blant disse guttene.

– Forskning viser at de som har tvunget sidemål utvikler et bedre språkøre, konstaterer Jørgen, som kan avsløre at han er innehaver av en nynorsk facebookprofil, der «poke» kalles «dult» og «status» er endret til «kva har du på hjartet».

– Grunnen til at jeg liker nynorsk, er at det er et mye vakrere språk enn bokmål, som er basert på det grelle danske språket, slår han fast.
Enige er likevel alle fire om at nynorskundervisningen godt kunne blitt spritet opp litt.

– Det er lagt opp så døvt. Først og fremst fordi det stort sett kun undervises i grammatikk. Man blir ikke motivert når læreren kommer inn i klasserommet med ordboken under armen og man vet at de neste timen kun vil bestå av bøying av verb og pugging av ord, sier Jørgen.

– Nynorsk er min hijab

Sidemålsforkjemper Magne Aasbrenn, som mener at nynorsk er rock n roll og grovbrødet i det norske kostholdet, er enig i at undervisningen med hell kan gjøres mer interessant. Men skriveriene om at nynorskundervisningen vurderes svekket, liker han ikke.

– Jeg bruker å si at nynorsk er min hijab. Med det mener jeg at det er det rare, kulturelle plagget ingen skjønner hvorfor jeg går med. Den er en del av min bakgrunn, sier han smilende.

– Tar man bort nynorsken gjør man også den norske kulturen til et lett bytte for det engelske språket. I en global tid er engelsk det viktigste språket vi lærer, men vi må også ha noe eget. Det er synd å se at i motsetning til innvandrerungdom, er norske ungdommer lite stolte av sin kultur, sier Aasbrenn.

At to skriftspråk fører til dårligere norskkarakterer vil han ikke være med på.

– Sogn og Fjordane er et godt eksempel på at det ikke stemmer. Her snakkes det nynorsk, og leses det bokmål. Likevel, scorer de høyest på de nasjonale prøvene, opplyser han.