Bladet fra munnen

I en uke har landets prinsessegemal gått de mest fundamentalistiske tabloidjournalister i næringen og æreskjelt Carl-Erik Grimstad.

Uimotsagt har Ari Behn ikke bare utskjelt, men endog begravet den tidligere soussjefen ved det kongelige slotts kabinettsekretariat. Han har brukt ord og uttrykk som får Georg Apenes' karakteristikker av Martin Engeset til å fremstå som vennlig-sinnede.

"Remjing, gneldring, teppebombing av kritikk herfra til månen". Kraften i Behns ord har nærmest fått folket til å knise. Det har rett ut sagt ikke vært måte på. Men Behn har brukt langt sterkere lut i adjektiver og adverb enn i substantiver og verb. For hva som konkret har vært innholdet i den massive kritikken har gått oss hus forbi. Det gjelder også den utskjelte selv.

"Skulle gjerne møtt ham"

Grimstad har bestemt seg for å holde munn, men det sitter langt inne.
– Jeg skulle gjerne ha møtt ham. Det er en spesiell belastning ikke å ta igjen i en slik situasjon, sier han.

Men han har sagt nei til Grosvold, Lørdagsrevyen, TV2, VG og alle de andre. Av hensyn til sin 82 år gamle far i Fredrikstad, sitter han likevel nå avslappet med benene på bordet i biblioteket ved Institutt for Journalistikk på Prestelandet og tar bladet fra munnen – bare for Fredriksstad Blad.

– Det er en måte å formidle til Østsiden eldresenter at jeg ikke ser på meg selv som en sviker, sier han.

– Jeg registrerer at 44 prosent av befolkningen mener det er uakseptabelt at jeg ikke stiller opp til duell med Behn. Til dem vil jeg si: – I dagens medieverden er livet blitt til et utstemmingsprogram. Enten så vinner du, eller så blir du stemt ut. Men jeg kan rett og slett ikke sitte på nasjonal tv i beste sendetid og diskutere et tilbakelagt arbeidsforhold med svigersønnen til min tidligere arbeidsgiver. Særlig ikke når svigersønnen påberoper seg tre anonyme kilder jeg kan dokumentere farer med løgn. Det blir bare skyggeboksing. Det blir ikke noe substans. Det blir en umulighet, sier Grimstad.

Han vet at VG har forsøkt å finne Behns anonyme kilder. De har ikke lykkes.
– Hadde jeg vært redaktør da, hadde jeg lagt saken vekk. Det blir feil å publisere løse påstander som ikke lar seg dokumentere, mener han.

Selv ble han kontaktet av sin tidligere sjef i NRK, Tor Fuglevik, da saken eksploderte i VG for en uke siden. Fuglevik sto gjerne frem og bekreftet Grimstads versjon; at Slottet ikke ville gi slipp på ham før fem måneder etter at kontraktstiden var utløpt, selv om NRK ønsket hans tjenester aldri så mye. For Grimstad hadde bestemt seg for å si opp etter tre års virke. Han fulgte sine forgjengeres råd.

"Bedt om å søke."

– Det rimer selvsagt ikke med det Behns kilder hevder, at de ville bli kvitt meg. Faktum er at jeg ble bedt om å søke. Jeg er stolt av den jobben jeg gjorde på Slottet, og har bare godt å si om mine arbeidsgivere. Ari Behn kan ikke ta fra meg følelsen av at jeg tror dette var gjensidig. Jeg hadde tre og et halvt fantastiske år i jobben. Jeg kom ikke på kant med noen, men det er håpløst å forsvare seg mot anonyme kilder som ikke forteller sannheten.

Carl-Erik Grimstad er statsviter og journalist. Han er grusomt over gjennomsnittlig samfunnsengasjert, og hans store lidenskap er monarkiets stilling i samfunnet. Det er slett ikke bare jobben ved Slottet i perioden 1989 til 1993 som gjør at han hyppig kommenterer kongehusets gjøren og laden. Det var snarere hans interesse og kunnskap som gjorde at han ble bedt om å søke jobben som kronprinsessens sekretær. Senere ble han dronningens sekretær, og altså soussjef i kabinettsekretariatet.

– Hvis jeg var så udugelig som Behn hevder, kunne de ha kvittet seg med meg da Kong Olav døde. For da ble kronprinsessen dronning, og min jobb sluttført. Da hadde ikke nasjonen noen kronprinsesse lenger. Men jeg fikk i stedet nye arbeidsoppgaver.

"Må få lov til å svare."

Opp gjennom årene har han skrevet flere kronikker og artikler om kongehuset. Han blir også hyppig oppringt av medier som ønsker hans synspunkter om aktuelle problemstillinger.

– Jeg ser at Unni Lindell mener jeg er for synlig, at jeg mener for mye. Til det er å si: Skal jeg kritisere henne for å skrive for mange bøker? Jeg må få lov til å skrive artikler jeg blir bedt om å skrive, og jeg må få lov til å svare når jeg blir oppringt av journalister. Dette er mitt fag og mitt levebrød, sier 56-åringen.

Grimstad får ikke tak i hva det er Ari Behn æreskjeller ham for.

– Det eneste konkrete er en sammenligning med Oskar II.
– Jeg har knapt omtalt Behn. Det er fordi hans stilling i kongehuset er så liten. Det er svært lite konstitusjonelt interessant ved han som person. Derimot er prinsessens dobbeltrolle som næringslivsaktør og kongelig av og til problematisk og interessant. Men jeg forstår at noen kan blande sammen prinsipiell kritikk med en personlig. Hun virker jo som en person som det er lett å bli glad i. Men det er riktig at jeg for lenge siden kom med sammenligningen. Den er ytterst reell. Oskar II hadde også et betydelig kunstnerisk talent, han var teatralsk, han likte å opptre og han brukte pressen. Jeg har betydelig sans for dem begge, sier Grimstad, og legger til at han kun har snakket med Ari Behn en gang, helt kort. Det er lenge siden.

Kritikken toppet seg da Behn erklærte Grimstad for død og begravet, og skulle feire gravøl.

– Min søster gikk tilfeldigvis forbi et fjernsynsapparat da ordene falt. Hun fikk bare med seg noen stikkord: "Grimstad, død og begravet". Hun fikk sjokk. Hun gikk nesten i bakken til tross for at hun er en robust kvinne. Slikt er ikke morsomt.

Fra Kongsten (!)

Carl-Erik Grimstad er født i Fredrikstad. Vi kan ikke unnlate å benytte dette lille, fiffige poeng; Norges mest utskjelte kongehusekspert er oppvokst på Kongsten (!) Nærmere bestemt Fru Ingers gate. De ti første årene av sitt liv bodde han i "Plankebyen". Han kan huske at han som fireåring så daværende kronprinsregent Olav åpne Fredrikstad-broa i 1957. Fire år senere sto han med persisk flagg ved Voldporten da Kong Olav viste Sjahen av Persia og hans smellvakre kone Farah Diba rundt i Gamlebyen.

I 1962 flyttet familien til Oslo. Foreldrene overtok driften av Kikutstua i Oslo-marka.
Siden er han blitt boende i hovedstaden. Han betrakter seg selv som sosialdemokrat og bor noen steinkast fra Slottet. På beste vestkant, med andre ord. Han er gift med tidligere NRK-journalist, nå redaktør av avisen "Dagens Medisin", Lottelise Folge.

– Hun er helt fantastisk og mye klokere enn meg. Det er hun som har rådet meg til å holde munn midt i denne orkanen. Jeg har fulgt hennes råd selv om jeg har måttet bite meg fast i bordkanten innimellom, sier han.

Foreldrene flyttet tilbake til Fredrikstad da de ble pensjonister. Grimstad er ofte på besøk hos faren. Han har også andre bånd til byen. Han er sensor ved Journalisthøgskolen, har skrevet lærebøker i journalistikk, og har derfor mye kontakt med fagmiljøet ved Institutt for Journalistikk.
– Derfor er jeg ganske ofte her i byen, sier han.

Mye støtte.

– Jeg er ikke noe medie-offer. Det er ikke synd på meg. Det finnes ikke ærekrenkelser, bare dårlig journalistikk, pleier jeg å si. Men jeg må også fortelle at jeg har fått enormt mye støtte fra mange kanter av landet denne uken. Det er til og med kommet blomster fra fremmede hjem på døren min.

Sågar Odd F. Lindberg har ringt. Det var ekstra gledelig, sier Grimstad. Det er til å skjønne. For han var fungerende redaktør i Bladet Tromsø da avisen i sin tid trykket Lindbergs omdiskuterte selfangstrapport. Den saken vant som kjent bladet etter lang kamp i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Så langt går det nok neppe denne gang. Men vi merker uansett en lettelse fra den utskjelte når vi går.

Det er ikke vanskelig å forstå at det var godt å få tømt seg!
Omsider.

Publisert lørdag 17. januar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 17. januar 2009 kl. 00:00.