Følger dramaet VG-fotografen Jørgen Braastad (24) fra Kråkerøy, følger rettssaken i Kongo tett. Til vanlig er han stasjonert i Paris. Til høyre, "fikser" Adolphe Mbikay. foto: linn yttervik, VG
Kjøp bildeBak kamera i Kongo
Halve Norge følger rettssalsdramaet i Kongo gjennom øynene til Jørgen Braastad (24) fra Kråkerøy. Den unge fotografen dekker rettssaken for VG.
F-b.no på Facebook og Twitter
I to og en halv uke har Braastad fulgt rettssaken mot Tjostolv Moland og Joshua French fra innsiden, gjennom sin kameralinse. Ikke bare i rettssalen, men også i fengselet hvor han besøker de to drapssiktede nordmennene nesten hver dag.
– Etter fire måneder i fengsel er Moland og French naturligvis slitne, men personlig synes jeg de virker ved godt mot. De smiler, ler og tuller når vi møter dem i fengselet. Men de ser frem til å bli ferdig med rettssaken, få dommen og sette i gang ankeprosessen, slik at de etter hvert får anket seg videre ut av provinsen og til Kinshasa, sier Braastad.
Glad pressen er til stede
Aktor i Kongo har nedlagt påstand om fem dødsdommer hver for Tjostolv Moland og Joshua French. Erstatningskravet mot de siktede og Norge, ble først satt til svimlende 3000 milliarder kroner, før det ble senket til 3,8 milliarder.
– Jeg tror Moland og French er veldig glad for at den norske pressen er til stede i Kongo. De forstår hvor viktig det er for dem at saken får oppmerksomhet i Norge, sier den tidligere FB-frilanseren.
En rettssalsfarse
Med et utall tekniske problemer, vitner som ikke sverges i ed, anklager om statsspionasje og billionkrav mot Norge, er Braastad ikke overrasket over at mange her hjemme oppfatter rettssaken som en farse.
– Jeg tror nok at alle som ikke er fra Kongo oppfatter det slik. Rettssystemet er veldig annerledes her enn i Norge. Men vi som er på jobb her prøver å se begge sidene av saken, og det norske pressekorpset diskuterer dette mye på kveldene.
Hissig lokalbefolkning
Også en periode før sommeren var Braastad i Kongo for å dekke saken. Nå er ni norske fotografer og journalister på plass.
De bor på samme hotell som de norske tolkene og representanter fra UD. Om kvelden holdes de innendørs, for sikkerhets skyld.
– Rent sikkerhetsmessig har jeg personlig ikke vært bekymret. Rettsbygningen er greit sikret, det er mye politi her, og FN er til stede i byen. Men det skal lite til før lokalbefolkningen kommer sammen og hisser seg opp utenfor rettsbygningen. Det skjedde blant annet da Moland sa at han ikke ser på dette som en gyldig rettssal, forteller Braastad.
Han utelukker ikke at det kan bli nye uroligheter når dommen faller på tirsdag.
Full tilgang
Sine egne arbeidsforhold kan han ikke klage på:
– For en fotograf er forholdene helt fantastiske. I rettssalen har vi en tilgang man ikke får noen annen plass jeg vet om. Vi kan gå hvor vi vil, og ta bilder av hva vi vil, hele tiden. I Norge er det strenge begrensninger på slikt.
– Vi besøker også fangene i fengselet hver dag, men der får vi ikke lov til å fotografere. Både Dagbladet og NRK har smuglet inn kameraer, men vi har bestemt oss for å la være. Det kan fort bli veldig upopulært her, og vi ønsker ikke å utsette de lokale som vi jobber med for noen fare.