Unødvendig

Unødvendig: – Jeg mener at mye av det jeg lærte på bygg- og anleggsteknikk var irrelevant for den jobben jeg skulle gjøre, sier Tobias Skailand Bøckmann. (Foto: Mathilde Hagen Melkerud)

Kjøp bilde

Farvel til skolebenken

– Jeg har aldri vært spesielt glad i skolen, men alt toppet seg da jeg begynte på videregående og fikk friheten til å bestemme mer selv.

Annonse
Heller jobb

Heller jobb: Tobias angrer ikke på at han droppet ut av skolen. I dag er han i full jobb som anleggsarbeider. (Foto: Julie Vedal)

Kjøp bilde
Vent

Vent: – Er man så skolelei at det ikke finnes noen annen løsning, anbefaler jeg heller å jobbe ett år for så å komme tilbake på skolen, sier Anne-Marit Skovly. (Foto: Julie Vedal)

Kjøp bilde
Annonse

Det forteller Tobias Skailand Bøckmann (19).

Han har droppet ut av videregående skole to ganger. Etter ungdomsskolen begynte Tobias på bygg og anleggsteknikk på Borg. Han gikk der i ett år og fortsatte så på samme linje på Greåker året etter. Etter kort tid var det nok og han sluttet på skolen.

– Bortkastet

– Etter min mening blir det altfor mye allmennfag på de yrkesfaglige linjene. Om man skal ha så mye av det, bør i hvert fall en stor del av pensum være yrkesrettet. Jeg følte ikke at jeg trengte å sitte i flere timer hver uke og ha norsk når det er morsmålet mitt. Jeg har ikke noen problemer med å skrive riktig, og uansett er ikke det noe jeg har bruk for i den jobben jeg har, mener 19-åringen.

Dette var en stor del av grunnen til at han valgte å droppe ut av skolen den gangen. Etter en liten pause begynte Tobias på teknikk og industriell produksjon på Glemmen. Han skulket en del og fikk til slutt så mye fravær at skolen kastet ham ut.

– Lærerne ble lei av at jeg aldri møtte til timene, men jeg følte at mye av det vi gjorde der var bortkastet. Lærerne kunne vært litt hyggeligere og støttet oss litt mer enn de gjorde, mener Tobias.

Angrer ikke

Selv om det å droppe ut ikke er noe mange ser på som et sjakktrekk, plager ikke det unggutten.

– Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg gjorde som jeg gjorde. Mamma syntes først det var veldig dumt av meg å droppe ut, men da jeg fikk jobb og begynte å tjene penger tok hun det litt bedre, sier Bøckmann.

Han trives veldig godt i jobben og kan ikke tenke seg noen flere år på skolebenken på en god stund.

– Skole er i hvert fall ikke noe jeg tenker å begynne på med det første. Med fast jobb som anleggsarbeider i firmaet som pappa og bestefar driver, kunne jeg ikke hatt det bedre. De har støttet meg og det er jeg veldig takknemlig for, avslutter Tobias Skailand Bøckmann.

God dialog

– Vi må satse på gode lærere og forholdet mellom elev og lærer. Det er viktig at eleven har en god dialog med læreren slik at man unngår for mye fravær. Fravær er en stor grunn til at folk dropper ut, så det er viktig å gripe tak i det tidlig i skoleåret, mener utdanningsleder for helse og sosialfag ved Glemmen videregående skole, Anne-Marit Skovly.

Hun er veldig fornøyd med tallene for skolen. kun fem prosent dropper ut hvert år, men innrømmer at det ikke kommer gratis.

– Hele 73 prosent av våre elever fullfører skoleåret og får bestått i alle fag. Det er ganske mange sammenlignet med landsgjennomsnittet, men vi jobber hardt med å holde på elevene. Jeg tror det er viktig at eleven som sliter kan snakke med rådgiver, kontaktlærer eller avdelingsleder for å finne ut hva han eller hun vil videre, sier hun.

 

Siste nytt


Bli tilhenger av Fredriksstad Blad på Facebook: