Ville være sterk og rå

Mandag lanseres hans debutroman «Ole-Kristian Oksrød». Hovedpersonen møter vi først på Sentralbanestasjonen i Oslo der han er i ferd med å mekke omstendelige cannabis-jointer i et avlukke.
– Dette er ikke noe innlegg i narkotikadebatten. Jeg ville bare vise at det også finnes vanlige unge mennesker som har en «naturlig» omgang med narkotika, sier forfatteren som har latt sin hovedperson Ole -Kristian Oksrød komme fra Fredrikstad, som han selv.
I likhet med forfatteren forfatteren har hovedpersonen i romanen også et forhold til samtidsmusikk.
Jon Øystein Flink har gått på musikkhøyskolen, spilt klassisk gitar. I tillegg til at han har studert filosofi ved Universitetet i Oslo.
– Det er ingen linker mellom Ole-Kristian Oksrød og meg, bortsett fra at jeg har plassert ham i miljøer og på steder jeg kjenner, sier Flink.
Han ser det likevel ikke som unaturlig at det kan være en nærhet mellom forfatteren og karakterene.
– Men samtidig må det være en distanse. Teksten gjengir jo et dramatisk liv som stemmer dårlig overens med virkeligheten, sier han.
– Toaletter og det som skjer der står sentralt i boken?
– Ja, hver del kretser rundt et toalett. Fordi jeg har lyst til å være debutant, slå på stortromma, bruke sterke enkeltelementer.
Hovedpersonen skulle gå inn i en konkret undergroundsetting. Toalettet blir en slags dramatisk scene. Der er vi nær kroppene våre.
Flink trekker frem at det jo er svært mye fokusert på kropp i dag. For eksempel i media.
– Men det er manipulert. Dette er ekte, sier han. Det er en hommage til Rabelais og flere andre forfattere.
– Dessuten toalett er jo noe alle har et forhold til. Derfor er det også på offentlige toaletter ting skjer.
Forfatteren understreker at det ikke er det med toalett som har drevet ham.
– Det er brukt som strukturell funksjon.
– Og så er det morsomt. Ekstremt morsomt. Det er jo ikke så ofte man har en dialog med sin egen urinblære...

Postmodernisme

Postmodernisme er tema i store deler av boken. Over flere øl diskuterer hovedpersonen og hans komponistvenn Henning Børresen postmodernismen på en pub en kveld etter at Ole-Kristian har fått forespørsel fra Rød Front om å holde et innlegg om postmodernisme i en paneldebatt i studenthuset Chateau Neuf.
– Postmodernismen var veldig i vinden da jeg flyttet til Oslo for cirka sju år siden.
Det rare med postmodernismen er at de færreste vet hva det er. Men det har vært mange samtaler om det ute på byen. Og mange artige resonnementer, sier Jon Øystein Flink.
–Den lange samtalen i boken er bare en illustrasjon av en intellektuell samtale. Slikt skal man ikke være redd for. Man skal torde å kjede seg, mener forfatteren.
– Du omtaler stadig hovedpersonens komponistvenn Henning som en komponist i Xenakis-tradisjonen?
– Ja, alle norske forfattere skriver jo om popmusikk. Xenakis er en gresk samtidskomponist og jeg ville vise at det også går an å være opptatt av samtidsmusikk i dag. Og vise litt av forholdene samtidsmusikken har.
– Jeg har spilt en masse pop og rock sjøl. Men det var før. Jeg tar ikke avstand fra det i dag heller. Men jeg har ikke sans for den helt banale listepopen, idoltrenden, sier Jon Øystein Flink.
Og utbryter plutselig: – Jeg er ikke så veldig sur, da.
Bakgrunnen for utbruddet er at han i et intervju i en Oslo-avis er blitt fremstilt som sur.
Det er han ikke. Tvert imot. Det er en blid og hyggelig ung mann jeg er på kafé med denne valgdagen.
Ole-Kristian Oksrød gikk for øvrig også på kafé i Fredrikstad etter skoledagen på Frydenberg videregående.
Forfatteren kommer til møtet rett fra valglokalet der han har lagt RVs stemmeseddel i urnen. For en rød forfatter, det vil han være.
– Jeg vil være sosialist, vil skrive sosialistisk.
Han var også med på å starte opp igjen Rød Front i Studentersamfundet i Oslo.
– Det er en pessimistisk tid vi lever i. Men vi må ikke gi oss!

Dikterhøvdingen Solstad

Jon Øystein Flink liker å lese norsk litteratur, synes det er mye bra. Han nevner Thure Erik Lund, Hans Herbjørnsrud, Ibsens dramaer, Mykle, Vesaas, Tor Fosse og Ragnar Hovland.
– Dagens dikterhøvding er Dag Solstad, mener han. Og forteller at han leste alle Solstads bøker våren 2002. På sommeren begynte han å skrive «Ole Kristian Oksrød». Han fikk den antatt på Cappelen i desember.
– Det ble ikke gjort store forandringer i selve storyen.
Han legger til at dette ikke er den første boken han har skrevet, men den første som er gitt ut.
– Jeg begynte å trene meg opp. Gjorde øvelser. Og det er også debutboken, sier debutanten.

Tok morens navn

–Når jeg har fått en idé, må jeg være tro mot den, sier Jon Øystein Flink. Som het Andersen til etternavn da han gikk på barne- og ungdomsskolen.
– Flink er moren mins navn. Det sto i fare for å forsvinne ut av slekten. Jeg tok det med glede. Og så vil jeg også gjerne demonstrere at du like gjerne kan følge din mors navn som din fars, sier Jon Øystein Flink, som nå overlater romanen sin til kritikerne.
– Romanen er en slags utfordring. Jeg håper kritikerne utfordrer meg tilbake slik at jeg kan svare.