Unikt og grundig fra krigen

Da regissør Benedicte M. Orvung gikk på filmskole i Sverige, dro hun kjensel på en kar som i avisene blir omtalt som norsk nazist.
Det viser seg at det handler om hennes grandonkel og stornazist Karl A. Marthinsen.
Familiens store hemmelighet.
Det er innledningen til det som har blitt en imponerende gjennomarbeidet dokumentar, som viser at krigens etterdønninger fortsatt ligger tett på folk.
Til tross for at Orvung ikke er noen Michael Moore i dokumentarisk dramaturgi, er historien hun kommer opp med såpass unik og kildebruken så omfattende, at «Strengt hemmelig» er en overbevisende dokumentar.
Familien kommer fra Mehamn i Finnmark og det er tidlig tydelig at mange ikke er komfortable med at historien rippes opp, til og med så lenge etter krigen.
Men Orvung har likevel et bredt kildenettverk å lene seg til, med en rekke personer som enten var til stede, eller som har forsket på det i ettertid.
I tillegg lesses det på med gamle fotografier og filmklipp fra krigen, som gjør dette til en informativt strålende film.
Men som rent tidsmessig kanskje er litt for lang med sine nærmere to timer, all den tid det ikke er noen dramaturgisk nerve å snakke om.
Det ligger imidlertid en utvikling i omfanget av makten til Karl A. Marthinsen og hvor mye han styrte gjennom sin rolle i Statspolitiet under 2. verdenskrig.
Hun har også lykkes med å samle et bredt spekter av intervjuede, med helt forskjellige innfallsvinkler til hva som skjedde. Da holdes også interessen oppe.
Orvung bidrar også mye som filmens fortellerstemme, som gjør at «Strengt hemmelig» oppleves som nær og personlig.
Og det er her filmen vinner. Man skulle tro at det meste som kunne graves opp om krigen nå var dekket, men Orvung lykkes i å nøste opp en unik historie, knyttet til sin egen slekt.
Rent teknisk og fortellermessig er det gjort utrolig mange gode dokumentarer fra krigens dager, likevel har Orvung klart å finne et eget spor å følge.
Og det gjør hun med grundighet og innlevelse.