Ujevn lerovn i Storgaten

– Sterk mat blir bra i dag. Det er nesten så man kan lene seg mot vinden.

Behag trekker jakken tettere rundt seg og går resolutt mot Mother India i Storgaten. Vel innenfor venter et godt og varmt lokale.

– Deilig å komme inn i varmen, sier Smak og slår seg ned i en av sofaene.

– Det har ikke skjedd mye med interiøret siden forrige besøk, men litt mer som minner om India er det, og jeg gleder meg, sier Behag – som får god tid til det.

For til tross for få gjester, tar det lang tid før menyene kommer på bordet. Restauranten har spesialisert seg på det nordindiske kjøkken, noe som passer Smak bra, som har en forkjærlighet for tandooriretter.

Mother India byr på seks forretter, åtte tandooriretter og kylling, lam, fisk og vegetar curry i åtte varianter hver. Smak og Behag får svært god tid til å studere menyen, og Behag velger gobhi pakora, blomkålmarinert i linsemel til forrett og murgh tikka masala, grillede kyllingbiter i masalasaus til hovedrett. Det er 70 kroner for forretten og 189 kroner for hovedretten.

Smak bestemmer seg for jhinga gobhi pakora, kongereker og blomkål innbakt i linsemel til 85 kroner, og tandoori milla julla med et utvalg forskjellige kjøttbiter, til 219 kroner.

– Øl er best til indisk, eller kanskje en Riesling eller Gewürztraminer, men kjenner jeg deg rett, Smak, så synes du vel at været tilsier rødvin, så da blir det sikkert det. Men du, velg noe med lite tanniner og gjerne med litt sødme, så kanskje det går bra, sier Behag.

Fra en omfattende vinmeny faller valget på en australier, Banrock Station til 349 kroner.

– Australske viner har ofte litt sødme. Jeg har ikke smakt denne før, men håper på det beste, og vinmenyen er veldig pent priset. Helt ned i 1,5X polpris på de dyreste, og ingen over 3X så vidt jeg kan se.

– Enig i det, Smak, men den ville passet bedre på et steakhouse. Jeg savner et bredere utvalg passende hvite, men vi kan gi et stort pluss for hyggelige priser.

Etter at bestillingene endelig er plassert, begynner det å skje ting, og papadum og raita kommer på bordet sammen med isvann og vin. Forrettene lar heller ikke vente på seg.

– Denne blomkålen har lite tyggemotstand, og lite smak. Det står at min er marinert i linsemel, mens din er innbakt i linsemel. De er dønn like, sier Behag.

– Mine blomkålbiter er også temmelig smakløse, og det samme er de to rekene. Uten tamarind og chili dippene ville det ikke smakt mye, mener Smak.

Spisevennene har bestilt hovedrettene i medium+ når det gjelder styrke, og det passer bra. Smaks tandoor består mest av kylling, men det er også andre kjøttstykker av biff og lam, og en pølsebit. – Kjøttstykkene er ganske tørre, og smaker temmelig likt. Det er sausen som gir smak, sier Smak.

– Min murgh tikka masala er grei, men noen av kyllingbitene er for tørre. Det er currysausen det smaker av, sier Behag.

– Vi får prøve oss på dessert også, selv om dette er mektige saker.

– Enig, det er ikke hver dag jeg spiser indisk dessert.

Etter å ha ventet lenge, må Smak gå og hente menyer, og bestemmer seg for kulfi matka, indisk is med forskjellige nøtter. Behag vil ha ghajar ka halwa, indisk gulerotpudding med vaniljeis. Begge til 69 kroner. Servitørene er mer opptatt av mobiltelefonene sine enn gjestene, og til slutt må Behag gå og hente en av dem. Måltidet rundes av med en espresso og en vanlig kaffe.

Espressoen er det ikke mye fart i.

– Sausene og dippene var best.

Smak er enig.

– Ja, det var de som ga smak. Det andre ble pregløst. Og servicen da? Hyggelige smil når de hadde tid til oss, men de bør være mer opptatt av kundene og mindre av hverandre.