Tannløse vampyrer

Twilight-filmene er egentlig en ordinær såpeserie i filmformat og pakket inn i glattpolert vampyrestetikk.

Men jeg skal ikke gå så langt som å si at 100 millioner 14-åringer tar feil.

For interessen er enorm hver gang Twilight-franchisen rører på seg.

The Twilight Saga–Breaking Dawn I er den første av to filmer som baserer seg på bok fire i Stephanie Meyers Twilight-serie.

Dessverre er denne fjerdefilmen også den slappeste av utgivelsene til nå.

Når den tikker inn på snaue to timer, er den i hvert fall 30 minutter for lang.

Med en lang klisjéfull bryllupsetappe med påfølgende bryllupsreise og smått komiske intimscener mellom vampyren Edward (Robert Pattinson) og mennesket Bella (Kristen Stewart).

Dessuten er vampyrene her bokstavelig talt for tannløse, det er for lite nerve og dramatikk.

Da står vi igjen med et romantisk fantasydrama, spesialdesignet for å treffe flest mulig fjortiser i hjertet.
Og det er tydelig at den treffer kjernepublikummet.

Twilight-fenomenet er ikke uten positive sider, så heller ikke denne filmen.

Spesielt Robert Pattinson er en god skuespiller, som helt sikkert vil gjøre seg gjeldende når Twilight-serien ender, og har allerede vist dette i filmer som Vann til elefantene.

Og til å være den første delen av en sammenhengende historie har regissør Bill Condon løst oppgaven godt.

Avslutningen bærer bud om at Breaking Dawn II kan bli langt mer spennende, spesielt for de som ikke har lest boken.

For en ting skal Twilight ha, den har inspirert millioner av ungdommer til å kose seg med både bøker og film.

Og om 20 år er de sikkert enige med meg i at dette ikke er tidenes beste filmer, slik det kan virke som mange mener nå.