Styrer det i havn

«The Straight and Narrow» høres umiddelbart både lysere og snillere ut enn Ricochets, bandet som gjorde stemmen til Trond Andreassen kjent. Det er mer country og melodier, enn melankoli og mørke, som preget råskapen Ricochets skapte på sine tre album.

Fredag 22. februar spilte Navigators på et utsolgt St. Croix.

Det vil si, melankolien ligger tykt også her, men mer i retning av tårevåt country, som på «Just Another Fool», med tekstlinjer som «I once was true, but now I fear/All that’s left are dreams and prayers/The heart makes promises it don’t mean to keep».
Første spor ut, «Rose’s Bed», er for øvrig en liten perle, som setter en høy standard for hva resten av platen må leve opp til.
Førstesingelen «Wall Of Stone», som de fleste nå bør har hørt, er litt atypisk for platen, med sine flotte, men like fullt Abba/Springsteen-pompøse pianolinjer.
«The Straight and Narrow» med sin countryflørt, har et litt «haldensk» drag over seg, og nærmer seg et musikalsk landskap, hvor flere Østfold-band har gjort seg bemerket. Som for eksempel El Côrazon, hvis bassist Espen Holtan også er med her.
Likevel finner Navigators sitt særpreg, med sin popete meloditeft og ikke minst på grunn av den lett gjenkjennelige vokalen til Trond Andreassen.
Og med et navn som Navigators har det hele også en maritim duft over seg, ikke minst på coverlåten «Amsterdam», som er et perfekt valg, når man først valgte å bevege seg utenfor sin egen låtskriversirkel. Låten preges av sjømenn og fest, men Trond Andreassen og Navigators høres langt mer sobert og mindre lidende ut, enn hva Ricochets gjorde.
Men med flere gjennomlyttinger dukker også de musikalske detaljene opp, som løfter den fra en litt skuffende førstegangsgjennomhøring til et fullblods comebackalbum for en av landets beste stemmer.