Stemningsfullt på stevne

De som tror at kor bare handler om å stå stille og synge flerstemte sanger, tar feil. Landssangerstevnet i helgen beviste at kor handler om mye mer enn å bare synge!

Norsk Sangerforbund feirer i år sine første 100, og i helgen ble dette honorert gjennom sang, skuespill, fest og moro på Landssangerstevnet.
Fredrikstad og Sarpsborg har i år vært vertskapsbyer for denne store begivenheten, der over 40 kor har deltatt.

Stemmegaffel og sølvskje

Mange av koristene fikk vist sin allsidighet gjennom skuespillet "Med en stemmegaffel og ei sølvskje...", skrevet av Tor Karseth.
Stykket handlet om opprettelsen av Norsk Sangerforbund i 1908, og på minimalt med tid hadde korene Toneklang, Moss Arbeidersangforening og Bellmann 12-13, greid å løfte frem et stykke med høyere kvalitet enn forventet. Mye takket være regissør Nina Archtander. Navnet på stykket kommer av at Norsk Sangerforbund ble grunnlagt på overskuddet fra en loddtrekning der premien var en stemmegaffel og ei sølvskje.
Kongstenhallen, hvor fremførelsen fant sted, var fylt til randen av fornøyde publikummere – det kunne høres ut fra den massive, stående applausen skuespillerne mottok da siste tone falt.

Hygge på kveldene

Rundt omkring er det lystige mennesker med korhatter som traller fornøyde i det flotte været, og i sangerteltet på Tøihusplassen var stemningen på vei opp mot taket da kvelden begynte å falle på.
Her sitter trioen Tone Moen, Jan Einar Sandaas og Bjarne Magnussen.
– Dette er kjempemorsomt, sier Tone Moen med et bredt smil. Sandaas stemmer i:
– Synging er bare én av tingene som er moro med å være med i kor!
Han har sunget i Greåker mannskor i syv år, men har vært med i andre kor tidligere.
– Det er så flott at man blir kjent med nye mennesker og får utvidet horisonten litt, fortsetter Moen.
– Her er det mat, servering, musikk og dans, og mye hygge på kveldene, traller Sandaas videre.
– Forresten, skal det her i avisa eller? Jeg drar nemlig til meg alt som er, så de andre i koret kaller meg linselusa, fortsetter han, men blir avbrutt av sin egen, og de to andres, endeløse latter. Munterheten var til å ta og føle på inne i sangerteltet.

"Oi, se på dem!"

Lørdagen bød også på korkonsert i Kongstenhallen, og heller ikke her fulgte man helt de tradisjonelle oppfattelser av hvordan et kor skal være.
Da Strømmen korforening entret scenen brøt det ut en kommentar fra salen:
– Oi, dem på dem! Ho ho ho!
Det var en dametrio som åpenbart kjente de på scenen, men de hadde grunn til å smile. Strømmen-koret hadde stilt opp i tidsriktige klær ut fra epoken de sang om, nemlig 1940-50. De var utkledd som husmødre og ekte arbeidskæller og slo til med norske flagg og samkjørt lystighet.

Hvor er det visuelle?

Utenfor Kongstenhallen sto tre eldre damer og koste seg i det varme været.
– Dette er alle tiders! Også er det så flott vær!, sier Else Solhaug. Hun har sunget i kor i 35 år.
Tove Gjerde, leder i Stevnekomiteen, er veldig fornøyd med hvordan helgen har gått.
– Dette har gått utrolig bra. Alle har stått på og jobbet hardt. De jeg har snakket med er veldig fornøyde, sier hun.
Allikevel var det noe som manglet der ute. Pynt. Det flotte, visuelle som kunne møtt koristene og publikummerne. Sangerteltet på Tøihusplassen manglet alle de fargene som burde vært der, det samme med inngangspartiet til Kongstenhallen.
Lite indikerte at dette var et flott sangerstevne preget av festligheter, men ved å kaste et blikk på de mange menneskene som deltok på stevnet, forsto man allikevel at det blomstret av glede og humør.