Soulmaskin/Supermann

1.500 mennesker på Tøihusplassen klokken halv sju på kvelden? Det må regnes som historisk, og at noe så usannsynlig som en norsk soulartist som spiller solo på scenen er grunnen til at folk kommer er ikke mindre enn utrolig.

Mange var nysgjerrige på VG-listetoppen og festivalens plutselig hotteste navn. De fikk bekreftelse på alle sine mistanker: Bernhoft er «the real thing».
Han parkerer den nedsettende betegnelsen «hvit-manns-soul» grundig. Med stemme og gitar spiller Bernhoft inn lag på lag i loop til mannen har blitt et helt orkester i seg selv. Bernhoft er ikke alene om å bruke live electronics-teknikken. Derimot gjør han det like mye til kunst som til en gimmick.

Bernhoft har en kul stemme, imponerende falsett, er en knallgod gitarist, et teknologisk unikum, kul og morsom på scenen. Kort sagt en perfekt artist, og det er vel ikke mindre som må til for å få renskåret soul til å bli hipt i Norge. Genuin musikalitet i fri utfoldelse. Brilliant og deilig.