Skammelig bra

Regissør Steve McQueen og en av samtidens mer interessante «nye» skuespillere, Michael Fassbender, tar opp samarbeidet fra fengselsdramaet Hunger i 2008.
Denne gang er sex-avhengighet og problematiske nære relasjoner temaene.

Brandon (Fassbender) er en slags lightversjon av Patrick Bateman fra American Psycho. Alt ser ut til å stå bra til fra utsiden, der han skrider frem uklanderlig antrukket, hører på klassisk musikk og har en striglet fremtoning som dekker over hans mørkere sider.

Men der Bateman dreper, må Brandon ha sex, helst «one night stands» eller porno.

Regissør McQueen ser på Shame (skam) som en film om den økende sex-avhengigheten mange mener har kommet i kjølvannet av internett.
McQueen leverer en tung og mørk film, med tidvis lange og dvelende tagninger, hvor man gjennom små glimt lærer å kjenne Brandon bedre.

Det er følelser der inne, spesielt i forholdet til søsteren Sissy (Mulligan), hvor vi også skjønner at noe er galt, uten at McQueen gir oss tydelige svar. Og det er først når Brandon prøver å ta et oppgjør med sine problemer, at de virkelig påvirker hans sosiale liv.

Litt langdrygt, men likevel en sterkt drama med et forholdsvis originalt tema.