HERJER STADIG: : Terje Formoe tror egen barnlighet er noe av grunnen til at sangene hans er blitt så populære. De tre mest spilte Sabeltann-låtene på WiMP i høst ble skrevet allerede i 1989.
Kjøp bildeSabla suksess for gamle barnesanger
Sanger av gammel årgang får mye spilletid hos norske barnefamilier. Hvor er de nye musikkheltene?
HOPPETIHOPP: : Mikkel (t.v.), Idun, Johanna og Taran hører ofte på musikk i barnehagen. Avdelingsleder Andreas Westberg (t.h.) vet hva som fenger 4-åringene.
Kjøp bilde
MUSIKKHVIL: : Idun (4) tar en pust i bakken og konsentrerer seg om det som kommer ut fra høyttalerne. – Jeg liker alle sanger i hele verden, bedyrer hun.
Kjøp bilde
PÅ PINNE: : Foreldre og barn har stått på pinne for filmene om Anne-Cath. Vestlys 'Lillebror og Knerten». Også musikken fra filmene har slått an.
Kjøp bilde
EVIGGRØNN: Thorbjørn Egners viser og fortellinger har vært kjent kost for barn i mange tiår. Ifølge WiMP er Egner og Alf Prøysen blant dem som har laget den mest eviggrønne barnemusikken.
Kjøp bildeTi på topp hos WiMP
De ti mest spilte låtene i kategorien «barnemusikk» fra WiMP i oktober og november var:
1. «Sjørøverne kommer» med Terje Formoe
(Fra «Kaptein Sabeltann – Hiv o hoi»)
2. «Knerten det er meg (Knerten og Lillebror)» med Knerten
(Fra «Splitter pinne – Reinspikka slagere fra filmene»)
3. «Smurfesangen» med Geir Børresen og Smurfene
(Fra «I Smurfeland»)
4. «Pinnen i mitt liv» med Knerten
(Fra «Splitter pinne – Reinspikka slagere fra filmene»)
5. «Maur i rumpa» med Barnas Supershow
(Fra «De beste fra Barnas Supershow»)
6. «Karius og Baktus» av Thorbjørn Egner
(Fra «De seksten beste Egner-viser pluss Karius og Baktus»)
7. «Titten Tei André von Drei» med Birgit Strøm
(Fra «Våre beste for barn»)
8. «Pinkys sang» av Terje Formoe
(Fra «Kaptein Sabeltann – Hiv o hoi»)
9. «Her kommer Julius» med Terje Formoe
(Fra «Dyreparken i Kristiansand»)
10. «Bæ, bæ lille lam» med barn i studio
(Fra «Barnas viser 2»)
(Kilde: WiMP)
F-b.no på Facebook og Twitter
De hopper mens de synger, 4-åringene Idun, Taran, Mikkel og Johanna.
Hoppesynger i den grønne putesofaen mens sangen om trollet som liker rock ’n’ roll, ljomer ut av høyttalerne til den bærbare CD-spilleren i Sognsveien barnehage.
– Haba, haba, haba, oh yeah!
Avdelingsleder Andreas Westberg vet godt hvilke knapper han skal trykke på for å skru energinivået opp et hakk.
Eller ned noen hakk. Snart dukker han opp med fire kalde vannflasker til slitne struper og varme hoder.
De gamle er eldst
Både «Nøtteliten» og «Colargol» fyller lufta i Sognsveien denne formiddagen. Og 4-åringene synger gjerne med.
Til tross for noen hederlige unntak, som årets barnehagehit «Rice and Curry», er mye av musikken barna kjenner best, av gammel årgang.
Den trenden viser også høststatistikken til WiMP, som tilbyr streaming av musikk.
«Bæ, bæ lille lam», «Titten Tei» og «Karius og Baktus» er alle representert på topp ti-lista for mest spilte barnesanger i oktober og november.
Foreldre velger det trygge
– Det finnes lite informasjon om ny barnemusikk, og da velger foreldrene ofte det de allerede kjenner. Kjente sanger forbindes kanskje med gode og trygge følelser i barndommen, sier Ingeborg Lunde Vestad.
Vestad er musikkpedagog og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Hedmark, der hun forsker på barnekultur, musikk og medier.
– En del foreldre styrer også unna den nye barnemusikken fordi den blir oppfattet som grunn, sier Vestad, som tror musikken ofte er bedre enn sitt rykte.
Helter i sykluser
– Her kommer jeg alene, en liten tur på land. Jeg ble så lei av skutedekk og mil på mil med vann, synger Taran, som kan alle sangene fra Kaptein Sabeltann på rams.
– Thorbjørn Egner og Alf Prøysen har vært og er fremdeles populære. Men vi ser også at en del musikk går i sykluser, sier Sveinung Rindal, digital manager i WiMP.
Maj Britt Andersen er fremdeles aktiv på barnemusikkarenaen, men har også fått et popularitetsløft fordi en ny generasjon foreldre har kommet til, mener Rindal.
På slutten av 1980-tallet digget mange barn seg gjennom «Kurtamarilteodorfillifjongsabbedussengelsenjosefin», «Rare folk» og andre låter fra Andersens album «Folk er rare!» og «Folk er rare! 2! ».
Ved årtusenskiftet herjet Asgeir Borgemoen, sjefen over alle sjefer, i barne-TV-ruta.
– Musikken til Asgeir er ikke så populær nå, men jeg ser ikke bort fra at han kommer tilbake for fullt når neste generasjon blir foreldre, sier Rindal.
I Sognsveien barnehage har Mikkel tatt over volumkontrollen. Det er morsommere å høre på musikk enn å snakke med journalister.
Sabler og pinner
Er det en som for alvor har knekket barnesangkoden i nyere tid, er det kaptein Terje «Sabeltann» Formoe.
20 år har gått siden første Sabeltann-forestilling ble spilt i Kristiansand dyrepark. Flere av sangene har vært med hele veien fram til i dag, gjennom stadig nye utgaver av showet.
– Så rart det enn høres ut, tenker jeg ikke spesielt på barn når jeg skriver musikken, sier Formoe.
– Utgangspunktet mitt er popmusikk, som jeg mener er vår tids folkemusikk. Barna er selvsagt hovedpersonene, men det skal også fenge foreldre og besteforeldre,
I likhet med sanger fra filmene om «Knerten og Lillebror» og NRKs «Barnas Supershow», som også er populære, er Formoes musikk godt hjulpet av at den er en del av et større konsept.
– Da kan barna oppleve musikken med mange sanser. Jeg tror det kan være vanskelig å gjøre suksess med en ren barneplate i dag, sier Vestad.
Sabelsuksess i 20 år
Det er 20 år siden den første Kaptein Sabeltann-forestillingen i Kristiansand dyrepark, men flere av de eldste sangene lever ennå i beste velgående.
«Sjørøverne kommer», «Pinkys sang» og «Venner» ligger på henholdsvis 1., 8. og 13. plass på lista over WiMPs mest spilte barnesanger i høst.
– Alle låtene ble skrevet samme uka i 1989. De har vært med helt fra starten av Kaptein Sabeltann-eventyret, sier komponist og artist Terje Formoe.
Formoes sang om apen Julius, «Her kommer Julius», har kapret 9.-plassen på lista. Den ble skrevet allerede i 1983.
– Jeg skriver sanger og musikk jeg synes er gøy, men så har jeg også kanskje et barn i meg, sier Formoe.
