Potensiell juleklassiker

Arthur Christmas
Regi: Sarah Smith
Senior supervising animator: Alan Short
Supervising animator: Seamus Malone
Med: James McAvoy, Hugh Laurie, Billy Nighy, Jim Broadbent m.fl.
Nordisk premiere
Komedie 1t 40 min
Anmeldt av: Are Bye

Noen filmer har blitt synonyme med julen. Reisen til julestjernen er et eksempel. Tre nøtter til Askepott likedan. Arthur Christmas kan bli den neste.

Den britiske animasjonsfilmen fra Aardman hadde nordisk première på Fredrikstad Animation Festival onsdag kveld, tidligere er den bare vist i London.

Historien er herlig: Julenissen Malcolm Claus begynner å bli gammel og trøtt, og den ambisiøse og litt usympatiske sønnen Steve har i lengre tid sørget for å drifte «Mission Control» på Nordpolen. Med ny teknologi og et arsenal av flittige alver sørger han for at alle barn får det de ønsker seg. Steves bror Arthur er en godhjertet og litt klumsete fyr som svarer på barnas brev til julenissen, men Arthur har ingen rolle på selve julekvelden.

Men så skjer det utenkelige – Steves ufeilbare system feiler, og lille Gwen får ikke sin rosa sykkel under juletreet. Nissen resignerer, Steve snakker statistikk, men Arthur og bestefar Claus tar ansvar. I den gamle og utrangerte sleden setter de fart for å redde julen, men ting går ikke helt etter planen.

Store deler av filmen er gapskrattmorsom, og tempoet er høyt uten å bli for masete. Særlig åpningsscenen der Steves «romskip» S1 er ute på jobb, kan bli legendarisk. I beste James Bond-stil rappellerer horder av alver lydløst ned fra himmelen, og de samvittighetsfulle små ninja-hjelperne tar seg inn i tusenvis av hus på sekunder.

De ulike karakterene er herlige, og stemmeleggingen glimrende. Bruken av store kontraster i uttrykk og utseende er gjennomtenkt.

Animasjonen er god. Ikke revolusjonerende, men tvers igjennom solid, morsom og troverdig. Kvalitet er stikkordet her, men aller viktigst er historien. For alle kan relatere seg til maset og forventningene på julaften, og alle kan få klump i halsen av familierelasjonene i familien Claus. Tørr britisk ironi og sarkasme går muligens over hodet på de aller minste, men barna får allikevel filmglede i bøtter og spann.