Stilsikkert av Savoy

Ønsker du å lytte til 12 låter med elegant og stilig popmusikk som veksler mellom det gitarbaserte og det akustiske, og som både er vel arrangert og fremført? Da kan Savoys nye album være noe for deg.
Det til tross – den nye langspillplaten til Paul Waaktaar Savoy og co får meg ikke helt til å ta av ved cd-spilleren. Jeg må spørre meg selv hvorfor. Er det Waaktaars fortid som mannen bak a-has store låter som «ødelegger» litt for Savoy?
På en måte kan det være riktig. På en annen måte er visse sammenligninger uunngåelige: Et av a-has pre var/er stemmen til Morten Harket. Savoy mangler et tilsvarende vokalt særpreg. Waaktar deler sangerjobben med sine kone, Lauren, og ingen av dem kan sies å ha den store sangrøsten. Det at solovokalen deles mellom en mann og en kvinne, bidrar i seg selv til at særpreg viskes ut, synes jeg.
Bevares, de fleste popband ville være såre tilfreds med å ha slike låter på repertoaret. Waaktaar har fortsatt gnist som musiker og opphavsmann. Filmlåten «Whalebone» er mest fascinerende, tett fulgt av den Beatles-aktige «Is my confidence reeling?»