Sørstatsrockere fra Norway

Oslo-trioen BigBang har flyttet til California, og tittelen på bandets nye langspillplate er identisk med navnet på studioet i Los Angeles.
Innholdet er da også behørig "americana"-preget. Dette gir sterke assosiasjoner til amerikansk sørstatsrock, ispedd Jeff Buckley, Tom Petty, og en linje til Lindsey Buckingham (drivkraft i Fleetwood Mac i dets første USA-tid).
Hovedinntrykket skildres presist i presseskrivet: " . . . et åpent, organisk lydbilde, med distinkt instrumentering, nydelige og harmoniske koringer, og ikke minst en klangfull og innlevelsesrik vokal." I tillegg kommer Øystein Grenis skarpe og briljante gitarspill. Han har lagd samtlige ti melodier, og seks av sangtekstene, som ofte er litt melankolske.
Flere skarpskodde amerikanere har bistått under produksjonen. Men låtmaterialet er faktisk ujevnt i kvalitet. Eller rettere, jeg tipper at det kommer bedre til sin rett live, der BigBang virkelig kan spille på "power trio"-formatet.
"Swedish Television", "To the Max", og "Freeway Lovers" er mine favoritter.