Morsomt, men lettfordøyd

Hvem glemmer vel filmen "Buena Vista Social Club" som satte cubansk musikk så til de grader på kartet? Og hvem glemmer vel noensinne Arne Bendiksens "Jeg vil ha en blå ballong?"
Og hvem vil glemme denne platen? vil kanskje utgiveren si om "ique Viva Noruega!". Akkurat det tror jeg vel er mulig, men at det er sjarmerende å høre disse urnorskeste slagerne bli kjørt gjennom den latinske "time and soundmaskinen", det er jeg gjerne enig i.
Spesielt når vokalist Sergio Gonzalez ikke har helt perfekt norskuttale, og man kan mistenke ham for ikke helt å forstå hva det er han egentlig synger om!
Å høre Hovedøen Social Club, ledet av Sverre Indris Joner, men med flere cubanere på laget, spille å synge "Jeg tror på sommeren", "La meg være ung", "Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé", "Hovedøen" og altså "Jeg vil ha en blå ballong" i latinodrakt, er absolutt morsomt, men så stopper det liksom der – for min del.
Jeg ser ikke helt klassikerstempelet , du blir fort ferdig med platen, og dessuten er det ikke lett å se hva "Forelska i lærer"n" gjør her.