Plagsom lek

Regissør Ruben Östlund vant Guldbaggen onsdag kveld i kategorien Beste regissør for «Play».

Og det er ikke så rart, for med «Play» har han laget en stilsikker og noe uortodoks film, der de lange tagningene råder.

Det krever mye av både skuespillere og arbeidere på settet, som må sørge for at alle er i rette posisjoner og komme inn og ut av bildet til rett tid.

Men det er ikke først og fremst det som er det oppsiktsvekkende med filmet.

Östlund tar for seg vanskelige temaer, innvandringsproblematikk og ungdom, og løser det på grensen til det kontroversielle.

Les flere filmanmeldelser her

For det er utelukkende dem med innvandrerbakgrunn, riktig eller ikke, som dras frem som bøllene.

Og Östlund legger det frem på en snedig måte som vil få publikum engasjert og helt sikkert irriterte også.

For på en måte følte jeg meg lurt ut på glattisen underveis. Når gjengen plager de andre som verst er det vanskelig å forstå at ingen griper inn.
Men avslutningsvis får man svar på tiltale, når noen faktisk prøver å gjøre noe med det. Uten at omgivelsene tar det godt opp, eller at verden ble et bedre sted etterpå.

Östlund forteller blant annet om viktigheten av de voksnes tilstedeværelse, som i hvert fall i denne fortellingen ville løst det meste.

Kontroversielt eller ikke, «Play» er en tankevekker av en film, med et tema som ikke kan tas opp for ofte.