Originalt fra Frankrike

Jeg hadde store forventninger til den franske romanen Pinnsvinets eleganse. Forventningene ble ikke umiddelbart innfridd. Men etter hvert ble jeg grepet av historien om den spesielle portnerkonen Reneé Michel, den unge superintelligente jenta Paloma som bor sammen med sin familie som en gang var raddiser. Og den styrtrike industrimagnaten Kakuro Uzo som flytter inn i den snobbete bygningen der Reneé.
Saken dreier seg i stor grad om at portnersken Reneé langt fra er den hun gir seg ut for å være– en enkel arbeiderklassekvinne som er fornøyd med å utføre sine portnerskeplikter.
Men hun har altså tatt på seg en pinnsvinham . Hun har piggene ute, men er noe helt annet innenfor. Den 54 år gamle enken, som er en av de få gjenværende portnerskene i Paris bruker fritiden sin på klassisk musikk, litteratur, kunst og filosofi.
Tolv år gamle Paloma har mistanke om at det er noe spesielt ved ved portnerkonen Reneé.Men det er først da japanske Kakuro Uzo flytter inn i huset at det begynner å skje noe.
Palomas historie får vi først fortalt gjennom dagboken hennes. Hun er altså ikke en vanlig 12-åring. Hun er lynende intelligent. Og har lite til overs for og vil helst være i fred for sin rike sosialistfamilie som hun synes er temmelig overfladiskI likhet med de andre rikingene i huset.
Hun gjemmer seg stadig for familien. Etter hvert blir tilfluktstedet lenestolen foran portnerskens fjernsynsapparat (som portnersken for øvrig sjelden ser på).
Med Palomas besøk hos portnerkonen Reneé får vi også snart portnerskens historie. Oppveksten hos fattige bønder på landet. Den tragiske historien til den vakre søsteren....
Japanske Kakuro Uzo skjønner ganske raskt at portnerkonen Reneé ikke har de interessene som vanligvis forbindes med portnerkoner. Han legger sammen to og to og forstår snart at katten Leo er oppkalt etter den russiske dikteren Leo Tolstoi.
Både Reneés forberedelser da hun blir invitert til middag hos herr Uzo og selve besøket er lystelig lesning.
Forfatteren sørger også for å la oss få møte en del av de fisefine beboerne i gården, som straks avslører sin nedlatende holdning overfor portnerkonen.
Noen vil kanskje si at det er klisjeer. Men det er ikke brukt mange setninger på direkte møter. Jeg synes de er på sin plass.
Og det er ikke akkurat noen trivelig dame de møter heller Hun har piggene ute og er den mutte portnerkonen de venter å møte.
Men vennskapet mellom Renée, Kakuro Uzo og Paloma som utvikler seg etter hvert er nydelig skildret. Det samme gjelder Reneés forhold til sin eneste venninnen, portugisiske Manuela.
Det er så mye varme i boken. I Reneés forhold til dyr og mennesker og rundt seg. Ofte mennesker som ikke er helt A4. Beskrevet med små historier. Og detaljer.
En del utlegninger om filosofi, musikk og litteratur er det også. Men ikke for mye.
Dette er en bok jeg anbefaler å lese. Selv om det, som nevnt, tok litt tid før den virkelig grep tak i meg. Den er elegant oversatt av Kjell Olaf Jensen.