– Noen sier jeg er pirkete

52-åringen har nemlig en av Fredrikstad uvanligste og vanskeligste jobber:
Han oversetter bøker.
– Det beste med å oversette er å se resultatet og å vite at boken er blitt tilgjengelig for norske lesere, sier han til Fredriksstad Blad fra eneboligen på Bratthammeren.
I tillegg til rumensk, oversetter Steinar Lone fra fransk, italiensk, engelsk og nederlandsk.
På en god dag kommer han gjennom åtte trykksider, men det krever at teksten ikke er for komplisert.

Oversetter mesterverk

Lone er i ferd med å oversette det siste bindet i trilogien Orbitor av den rumenske forfatteren Mircea Cartarescu, som i alt er på nærmere 1.500 sider.
– Det jeg liker best med Cartarescus tekster er hans blomstrende språk, hans utflytende setninger og de fascinerende bildene han uopphørlig skaper. Ikke alt er like briljant, men på sitt beste er Cartarescu genial, hevder Lone.
I drøyt et år har han bodd i Fredrikstad. Han er magister i romanske språk med rumensk som hovedområde. Tidligere har 52-åringen jobbet i forlag, oversettelsesbyrå, Utenriksdepartementet og vært fjernsynstekster, men nå arbeider han kun som bokoversetter.

Opptatt av detaljer

– Noen sier at jeg er pirkete, smiler Lone, mens han innimellom kommenterer sine utsagn og retter på seg selv for å finne det riktige uttrykket.
– Jeg er veldig opptatt av detaljer slik at språket blir riktig og klart. Som oversetter er det viktig at jeg ikke tilfører teksten elementer som ikke ligger der fra før. På den annen side er det klart at enhver oversettelse blir preget av oversetteren, derfor blir særlig lyrikk og de gamle klassikerne blir oversatt på nytt igjen fordi man mener at oversetteren har farget teksten for mye. Men det har også å gjøre med at språket forandrer seg over tid. Tenk bare på bibelen som nå kommer i ny norsk språkdrakt.
Å finne de rette ordene er ikke alltid like enkelt:
– Av og til kommer jeg over begreper som er gammeldagse i den opprinnelige teksten, og som vi ikke alltid har ord for på norsk. Det viktigste blir da å finne begreper som har litt av den samme valøren og som gir tilnærmet den samme følelsen som det opprinnelige ordet. Da hender det jeg går til eldre norske tekster for å finne passende uttrykk, sier han.

Må være kreativ

Han gir et eksempel:
– I arbeidet med Orbitor støtte jeg for eksempel på ordet cosor som viser til en liten kniv man brukte til vinstokkene. Jeg kom på at jeg en gang hadde vært borti ordet "bordjunge" i Hamsuns Markens Grøde, og selv om en bordjunge er en kortbladet bordkniv, fungerer begrepet greit i sammenhengen.
Arbeidet med å oversette Mircea Cartarescu er tungt.
– Det er selvsagt slitsomt å gå inn i hodet på en person slik jeg gjør under arbeidet med Cartarescus tekster, men samtidig utrolig fascinerende. Jeg føler et stort ansvar for å gi teksten den valør som har vært intensjonen fra forfatterens side, og derfor hender det at jeg har kontakt med forfatteren underveis i arbeidet.
– Det er synd at litteraturen fra de tidligere kommunistlandene er så lite kjent i Norge, fortsetter Lone.
Han mener det er viktig å få gode forfattere oversatt til norsk, selv om de står i fare for å drukne i angloamerikanske bestselgere.