Musikalsk sommer- salat i Domkirken

Onsdagens sommerkveld i Domkirken var med sopranen Merete Meyer og domkantor Dan René Dahl. Hun er ekte Fredrikstad-jente, men har nå Oslo som base for sin frilansvirksomhet. Meyer har en solid utdannelse. Hun har hatt store roller i operaer og musikals, og vunnet en rekke priser.

I Fredrikstad har hun jevnlig opptredener, mest kjent er kanskje julekonsertene i Gamlebyen sammen med Bjørnar Spydevold. Dahl er født på Kråkerøy, med utdannelse fra Musikkhøgskolen og studier i Paris. Han er kjent for sin fremragende teknikk og allsidighet.

Programmet var som forventet ved en sommerkveld: en blanding av korte sanger og orgelstykker med det formål «å hylle sommeren og skaperverket», som Meyer uttrykte det.

Det blir som å servere en salat med diverse ingredienser som passer mer eller mindre sammen. Fordelen med onsdagens salat var at vi fikk mye som vi ikke hadde smakt før. Ikke den vanlige Sommarpsalm eller en av de mange kjente Ave Maria-er, men den første av svensken Uno Sanden og den andre av norske Kristian Hernes.

Over halvparten av komposisjonene var av svenske komponister, og her var mye fint å høre, ikke minst i bearbeidelsene av svenske folketoner.

To norske innslag hevdet seg med glans: Søren Gangfløts bearbeidelse av en folketone fra Østerdalen og Dan R. Dahls Toccata over folketonen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Dahls tolkning av sin forgjengers variasjoner ble gjort med utsøkt valg av orgelets vakre stemmer, og hans egen toccata ble utført med bravur.

Jeg har ikke observert at Dahl har lansert seg selv som komponist, men han skal få min hjelp til å gjøre det: moderne, friske klanger som aldri mister kontakten med melodien og et mellomparti med finurlig sammenfletting av koralmotiver vitner om kompositorisk innsikt og oppfinnsomhet.

Det er bare å fortsette i samme spor!

Merete Meyer fremstår med en solid, velskolert stemme som behersker hele sopranregisteret med et snev av mezzo-klang, noe som gir stemmen tyngde. Hun har et bevisst forhold til dynamikk som ikke er så ofte å høre. Hennes virkningsfulle bruk av pianissimo i Ave Maria og slutten av Hahns folketonearrangement gjorde sterkt inntrykk.

Klanglig er hun best når vibratoen ikke overdrives, da er det varme i stemmen, mens litt ubehersket vibrato av og til fører til en noe skarp og stresset klang. Tekstuttalen er sikkert bra, men ikke nok til å overvinne Domkirkens vanskelige akustikk. Hovedinntrykket av Meyers sang er overbevisende.

Dahl var en utmerket akkompagnatør både på orgel og klaver, og i godt slag i sitt solospill. Men i Gottfred Pedersens Improvisata kunne denne anmelder ønsket litt mer ro og refleksjon i spillet, og i hvert fall mer løft mellom strofene i koralen. Men feiende flott var den hurtige satsen!

Alt i alt en fin time i Domkirken.