Mer eleganse i fotr app film

Det er 27 år siden den ble laget sist. I så måte er Footloose omskrevet og pusset opp, og er mer stilig enn forgjengeren. Den gir deg noe bedre innblikk i hva den søvndyssige byen i sørstatene står for og hvem menneskene er
Du kjenner føttene flytter seg på gulvet mens filmens gjennomgangsmelodi spilles. Dans er glede, dans er å imponere og dans er kontroll. Og dans kan føre unge sammen. Og filmskaperne er tro mot den ungdommelig gleden og løssluppenheten.

Footloose handler om den lille byen Botown i Georgia der byrådet plutselig vedtar lover for at ungdommen ikke skal falle ut i fristelse.
Stedets pastor sitter i byrådet. Han har mistet sin sønn og fire andre ungdommer i en bilulykke. Han blir overbeskyttende overfor sin datter. Det fører til at dans og høy musikk forbys. Ungdommer skal være inne klokken 22 og kvelden og byen skal være en fredelig plett. Og pastoren (spilt av Dennis Quaid) makter å påvirke medlemmene i byrådet til å bli pietistiske.

Den søvnige hverdagen varer helt til Ren McCormack (Kenny Wormald) kommer til byen. Han kommer fra Boston denne gangen, og skal bo hos onkel og tante fordi moren hans (i denne versjonen) har dødd av leukemi.
Han utfordrer selvsagt byens pastor, lover og byråd, og mener at byen snart må glemme det som skjedde for tre år siden og la ungdommen få være ungdom.
Midt oppe i den kampen får vi være med ungdommene på ulovligheter, kjærlighet og vennskap. For Ariel (Julianne Hough)har Chuck som hun er i ferd med å gå lei av.

Filmen er av det hjertevarme slaget. Historien er ikke dyp eller unik, men underholdende. Har du sett originalen med Kevin Bacon som Ren, vil du sette pris på denne. Og de mest sarte sjelene bør ha en skulder å lene seg mot. Det er plass til noen tårer.