Magne Aasbrenn mener at det må være lov å skrive navnet «Værstebroa»

Lektoren, språkmannen og forfatteren Magne Aasbrenn engasjerer seg lett i debatten om det skal være lov å skrive Værstebroa om den nye riksveiforbindelsen over Vesterelven.

LES OGSÅ: Lokalpolitikerne overstyres av nasjonale navneregler

Magne Aasbrenn mistenker at direktøren i Norsk språkråd, Sylfest Lomheim, er offer for litt dialektsnobberi når han ikke godtar dialektbruk i skriftlig form i Fredrikstad.

LES OGSÅ: Lokale kjendiser ikke helt enige

Systrond og Berkåk

– Systrond, Berkåk og Tinnsjå er klare dialektnavn som er tillatt å bruke i skriftlig form.
– Er det finere å bruke dialektnavn på Vestlandet enn i industribyen Fredrikstad? spør Magne Aasbrenn.
Han viser for øvrig til paragraf fire i lov av 18. mai 1990 om stedsnavn, hvor det blant annet står:
"Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde dialekten, heter det blant annet i loven som sier videre:
"Når særlege grunnar talar for det, kan skrivemåten av stadnamn avvike frå gjeldande rettskrivingsprinsipp."
– Det er altså ikke noe i loven som blokkerer for å bruke et dialektnavn i skriftlig form, sier Magne Aasbrenn som viser til andre autoritative kilder som oppfordrer til det samme:

Brua eller broa?

– I etterordene til Norsk Stedsnavnleksikon skriver forfatterne Jørn Sandnes og Ola Stemhaug at det er ønskelig at en i størst mulig grad finner fram til eksisterende, nedarvede navn, påpeker Magne Aasbrenn.
– Fordelen er, ifølge boka, at lokale navn gir identitet og får folk til å føle seg hjemme på stedet. Noe jeg er helt enig i, sier Magne Aasbrenn som for øvrig ønsker en debatt om det skal hete brua eller broa.
– Jeg mener at et flertall i befolkningen sier brua, men jeg bøyer meg dersom noen motbeviser det, smiler han.