Lykter, plast og koteletter

– Ja, jeg har også lagt merke til den restauranten. Er av og til på Smart Club, og har flere ganger lurt på å stoppe, så det er jeg for. La oss komme av gårde.
Kjøreturen til Karlshus tar cirka 20 minutter, så to sultne sjeler benker seg snart rundt et bord. Råde Vertshus disponerer et ganske stort lokale som de bruker til både pub og restaurant.

– Dette ser ut akkurat som jeg hadde forestilt meg, og innredningen er temmelig lik den vi finner i de fleste kinarestauranter rundt omkring i landet.

– Du har rett i det, Behag. Interiøret er en salig blanding av silketrykk, kinabilder, plastblomster og røde kinalykter, men det er jo ikke ukoselig da, faktisk så synes jeg det er litt småkoselig jeg.

– Vet du, Smak, at den første kinarestauranten i Norge ble etablert i 1963 av Chen Te Hu i Oslo. China House het den, og den regnes som landets første innvandrerrestaurant. Jeg har faktisk spist der.

– Kinarestaurantene vokste raskt i antall. De første ble startet av kinesiske sjømenn som etter fem års tjeneste på norske skip hadde fått oppholdstillatelse. Nå finnes det kinarestauranter i nesten alle norske kommuner. Jeg har ofte tenkt at uten kinarestauranter ville mange steder, spesielt kanskje i Bygde-Norge, vært mye fattigere.

– Det er nok ikke uten grunn at det sies at dersom kinesere ikke klarer å drive et sted, er det ingen som klarer det. Men nå får vi se på menyen.

– Menyen er, som på de fleste kinarestauranter, svært omfattende, inkludert hamburger og de norske svinekotelettene. Faktisk er det over åtti retter å velge mellom. I tillegg kommer 20 forskjellige pizzaer.

Prisnivået er akseptabelt. Smak velger pekingsuppe til 46 kroner og okseindrefilet Sichuan til 165 kroner. Behag går for vårrull til 47 kroner og svinekjøtt Gong Bao med cashewnøtter. Vin kan Råde Vertshus også by på. Canepa Cabernet skal de ha 280 kroner for, og det er 3,2X polpris. Av hvitt kan de tilby Martini i en lett variant til 210 kroner.

– Det er tydelig at vin ikke er et populært produkt her, men med en rød og en hvit kan de vel knappest vente noe annet.

Behag bestemmer seg for en halvliter fatøl til behagelige 58 kroner, og Smak, som kjører, må nøye seg med et glass mineralvann til 33 kroner. Det tar litt tid å få bestilt, for den smilende servitøren har visst helt glemt at det er gjester i spisesalen, og må hentes fra kjøkkenet. Men når bestillingen er i havn tar det ikke lang tid før maten står på bordet.

– Min pekingsuppe er slik jeg synes den skal være, rykende varm, og passe sterk og sur. En stor og god porsjon. Mye mat for 46 kroner, sier Smak.

– Jeg er også fornøyd med mine vårruller. Det kunne kanskje vært litt mer grønnsaker og mindre kjøtt, men de har en god og sterk smak, og er passe sprø.

Behag tar en slurk av sitt fatøl som er friskt og godt. Smak er mindre fornøyd og synes 33 kroner for mineralvann fra dispenser er drøyt.

Hovedrettene står på bordet, og Smak og Behag kan raskt konstatere at i hvert fall risen er slik den skal være.

– Min Sichuan okseindrefilet er heldigvis sterk nok, sier Smak.

–Ofte kan jeg oppleve at kjøkkenet i for stor grad tar hensyn til norske ganer, men mat fra Sichuan provinsen sørvest i Kina skal være sterk, og chili ansees i dag som en av de viktigste ingrediensene i dette kjøkkenet.

–Grunnen til at maten fra denne provinsen er såpass sterkt krydret, er at folk mener at krydret mat åpner porene i huden slik at det blir greiere for kroppen å kjøle seg ned. Så sterk er heldigvis denne retten ikke, men de fleste fra våre breddegrader vil vel si at den er sterk nok. Grønnsakene kunne gjerne vært litt sprøere, og kjøttet er litt seigt, men dette får godkjent hos meg.

– Min Gong Bao med svinekjøtt får også godkjent, litt slappe grønnsaker, men saftig kjøtt. Gong Bao blir også mye brukt i Sichuan, da som regel med kylling, men denne er ikke sterk i det hele tatt. Kokken kunne gjerne vært litt tøffere med krydderet, mener Behag.

Porsjonene er store, dessertmagene er også nesten fylt opp, men det blir akkurat plass til en fritert banan med is til 50 kroner på deling, og to kaffe til å avrunde måltidet. Restauranten har bare vanlig kaffe til 21 kroner koppen. Den friterte bananen er sprø og fin på utsiden, og myk på innsiden. Med litt honning over smaker det bra. Isen er av den enkle sorten. Pistasj og vanilje.

Kaffen har dessverre stått litt for lenge og er ufrisk og litt sur.

– Jeg tror jeg må konkludere med at folk i Råde er heldige som har denne restauranten i nærmiljøet. Det er sikkert et hyggelig sted å treffe naboer over en pils og en fotballkamp på storskjermen i puben. Får man lyst på en matbit, smaker det greit nok og til en hyggelig pris, sier Smak.