Stemmen med stor S

Vigdis Lunde Wisur entrer scenen, og eier den. Helt til hun over to timer senere går av, og superlativene hagler ved utgangen av Teglhuset.
Eva Cassidy er damen som fikk Vigdis til å hive egentlige showplaner på båten, og synge så folk fikk tårer i øyekroken på gårsdagens konsert.
Vigdis Lunde Wisur gjør det hun gjør inderlig. Det er med følelse Lunde Wisur skildrer Eva Cassidy. Nesten som om hun engang hadde kjent henne. Hun gjør Eva Cassidy levende – både med stemme og sjel.
Eva Cassidy døde i 1996 av kreft, bare 33 år gammel. Det er tydelig at Lunde Wisur er grepet av hennes historie og musikk. Innlevelsen og måten hun formidlet lyrikken på, bar preg av at hun virkelig har prøvd å komme inn under huden til Cassidy. Og det har hun klart.
Stemmeprakt er et viktig stikkord for konserten. Vigdis Lunde Wisur har en rå stemme. I det ene øyeblikket var det som om Aretha Franklin var stått opp fra de døde, i det neste lyder Lunde Wisurs hårfine, hese stemme i mikrofonen. Hun synger så folk smiler både innvendig og utvendig, og når hun i tillegg har så stor sceneutstråling, da må det bare slå an.
Konserten bød på Cassidys materiale, som er coverlåter. Her var variasjoner fra det meste innenfor popverdenen; blues, jazz, negro spirituals og gospel – alt satt sammen i behagelige arrangementer. Her kom slagere som «Somewhere» (Judy Garland), «Time After Time» (Cindy Lauper) og «What a Wonderful World» (Louis Armstrong). Stemmen til Lunde Wisur kledde Cassidys sanger med arrangement veldig godt.
Musikerne gav jevnt over gode prestasjoner. Kveldens hovedpersoner må likevel sies å være herr og fru Wisur. De musiserte veldig bra sammen. Gitarist Frank Wisur driblet tonene over til sin kjære, som plukket dem elegant opp.
Vigdis Lunde Wisur påstod at det bare var mulig å hedre Eva Cassidy – ikke å synge som henne. Men nærmere Eva Cassidy, det skal det mye til å komme.