Nostalgitripp

Når en 63 år gammel rocklegende skal holde konsert basert på sine over 30 år gamle låter, så gir det grunn til skepsis.
Men tvilen er helt ubegrunnet når det gjelder Ken Hensley. For han er så realistisk og lur at han har tilpasset konserten til en ny tid.
Stemmen hans er overraskende bra, men Ken Hensley selv vet at fasettene tross alt ikke er som i gamle dager. Derfor overlater han mesteparten av vokalen til Eirikur Hauksson.
Men ikke så mye at særpreget forsvinner. Ken Hensley synger nydelig første verset på "July Morning". En drømmende heavyballade som ble skrevet til tredje albumet "Look at yourself" i 1972, som et svar på lignende låter fra konkurrentene Led Zeppelin (Stairway to heaven") og Deep Purple ("Child in time").
Men utover i sangen overlater Hensley vokalen til Eirikur og nøyer seg med selv å kore og traktere sitt klassiske Hammond B 3 orgel.
Det gjør at Uriah Heep- soundet er der. Resten av bandet låter, teknisk sett mye mer presist og tett enn Uriah Heep gjorde originalt.
Denne fine balansen mellom Hensleys forankring i originalen og bandets moderne perfeksjon ble beholdt hele veien til ekstranummeret "Gypsy".
Derfor ble dette en meget god konsert, også utover selve nostalgielementet. En nostalgifaktor som ofte kan bidra til å tilsløre manglende musikalske kvaliteter i slike settinger. Men det var overhodet ikke tilfelle her.
Bandet spilte seg gjennom 15 låter (se spilleliste) og vi fikk selvsagt høre "The Wizard" og "Easy livin`" fra Uriah Heeps kanskje beste album, "Demons and Wizards" i 1972. (Det lå nesten tre måneder på listene i UK).
Vi fikk også høre singlen "Lady in Black" som ble Heeps eneste virkelige suksess i USA i 1970. Men vi fikk også høre tre mer ukjente låter som Ken Hensley aldri før har spilt på Gressvik og det var "Brown eyed boy", "Wonderworld" og "Sweet Freedom". Så kom regnet, men da var konserten slutt.

Publisert mandag 11. august 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 11. august 2008 kl. 00:00.