Komponist vil ha ungdom i kulturutvalget

Hun spiller en romantisk, nykomponert kjærlighetssang. Komponisten, pianisten og pedagogen legger ikke skjul på at hun er nyforelsket.
Vår "kvinne i kulturen" er også nytt medlem i kulturutvalget. Der representerer hun Bymiljølista.

"Ungdomsbyen" Som kulturpolitiker er hun ikke minst opptatt av ungdommen.

– Ungdommen må ha en arena. Ungdom trenger å bli sett.
Hun snakker om tagging og graffitti.
– Det må da finnes en vegg eller eller vegger der ungdom kan få utfolde seg med sine uttrykk.
Den nyslåtte kulturpolitikeren vil også ønske de unge velkommen i kulturutvalget.
– Ikke tre ting nedover hodet på ungdommene. La de unge få være med å bestemme. Det har positive ringvirkninger, sier hun bestemt. Og legger til at dette er ting hun ikke har suget av eget bryst.
– Forskere har kommet frem til det.
Hun synes Kulturbyen Fredrikstad er en all right by å bo i.
– Men nå synes jeg vi skulle satse på "Ungdomsbyen".

Snakke sammen

Hun ønsker at politikerne i kulturutvalget skal snakke sammen – ikke krangle.
"Mangfold" er et ord hun stadig kommer tilbake til.
– Det er viktig å la alle kulturuttrykk komme frem. Men noen må ta styring. Det gjelder på alle områder.
– Politikken skal ikke bestemme hva som er kultur. Men kulturen trenger hjelp, sier Bymiljølistakulturpolitikeren.
Som, naturlig nok, er opprørt over at det er skåret ned 800 000 kroner på budsjettet til park og idrett.
– Det går blant annet utover vollgravene.
– Og vi skal ha blomster på brygga om sommeren. Sånt er viktig!

Næring

– Kultur er fremdeles en salderingspost. Min drøm er at politikere og andre innser at kunst og kultur koster; at det er jobb. Kultur er næring. Det trekker mange mennesker til byen. Hvis man tar bort den krona man investerer, så taper man de tre andre kronene man ville tjent.
Anniken Paulsen kommer stadig tilbake til mangfoldet og til ugdommen.
- Fredrikstad må ikke bli en sånn "familiær" by.

Flere St. Croix-hus!

– Kulturen må vokse frem sjøl.
Hun lovpriser St.
Croix-huset.
- Vi skulle hatt flere slike hus.
Hun brenner for kulturskolen.
– Det er viktig å få med barn.
Men kulturskolen skulle satse litt mer på improvisasjon.
Hun synes ungdomsteateret skulle være mer variert i valget av teaterstykker.
– Det burde prøve seg på noe eksperimentelt i tillegg til "Folk og røvere... "og "Hakkebakkeskogen".
Barna må få uttrykke seg på alle områder. De har ennå ikke fått stengsler. De er lydhøre.
Hun vil at folks kulturnysgjerrighet skal pirres.
– Folk må få vite om annet enn revy!
Den nybakte kulturpolitikeren sitter i Fond for Lyd og Bilde som fordeler penger blant annet til musikere som skal på turné. Hun har også sittet i Spelemannsprisjuryen.
Hun er alene omå representere Bymiljølista i kulturutvalget.
– Du må ha gruppemøter med deg selv, da?
– Ha, ha. Nei, jeg får være med Ap.

"Flygeloman"

Kulturpolitikeren er altså også utøvende kunstner.
– Jeg er "flygeloman".
Komponisten, pianisten og pedagogen sier at hun ikke er sånn "pling-plang" musiker, som noen omtaler de som komponerer og spiller ny musikk for.
Det er heller ikke "pling-plang-musikk" den nyforelskede komponisten har ønsket oss velkommen med.
Men hun synes avisene kunne skrive mer om samtidsmusikk.
– Det er like naturlig som å skrive om annen musikk, mener musikeren, som også synes NRK Østfold spiller for ensartet musikk.
Anniken Paulsen ble veldig glad for at Cikada-kvartetten ville fremføre en strykekvartett hun skrev for ti år siden på årets VinterRiss festival.. Den arrangeres av Ny Musikk Østfold og Det Norske Blåseensemble.
– Jeg skrev den til en konkurranse, men den nådde ikke helt opp.
Anniken Paulsen skrev også et musikkstykke til Herman Hebler. Det ble fremført i hans begravelse.
Hun var veldig glad i Heblers kunst.
– Jeg er stolt over at han kalte meg sin venn.

Vokste opp på kino
Vi har i mange år hørt om Anniken Paulsen Gade. Nå heter hun ikke Gade lenger. Lurt sier hun: "Jeg er tilbake i min egen identitet...."
Anniken Paulsen er vokst opp på Greåker kino der faren var kinosjef.
– Søsteren min og jeg hadde soverom vegg i vegg med kinoen. Jeg tror det var det gamle lagerrommet til maskinrommet. Vi hørte alle filmene. Det var skummelt og et spesielt sted å vokse opp. Jeg tror det har preget meg. Du får behov for å uttrykke deg, sier komponisten., Som lar seg inspirere av alle typer kunst. Som har komponertmusikk til Håkon Gullvågs bilder i kirken i Sarpsborg. Og som har noen klaverkomposisjoner hun har planer om å gi ut på plate.
Det må bli i samarbeid med Jan Erik Kongshaug, ifølge musikeren.
– Han har det beste flygelet.
Anniken Paulsen er heller ikke den som bare ser annen kunst. Både i stuen og kjøkkene henger bilder hun selv har malt.
– Og de har mamma malt, sier hun og peker på et par bilderpå veggen.
Moren, som nå er død, kom fra Kabelvåg.
– Hun hadde et nært forhold til naturen.
På kinoen på Greåker var det ikke snakk om natur. Men der hadde hun en fantasirik far.
– Kanskje det er derfor jeg er opptatt av mangfold og bredde.

Danser

Til slutt betror hun oss at det var danser hun hadde lyst til å bli.
Hun liker det klassiske uttrykket.
- Jeg danser etter soulmusikk hver morgen. Det er så deilig!
Siser Kvinnen i kulturen som selv er uttrykk for kulturelt mangfold.
– Og hvis du lurer på hva jeg jobber med nå, er svaret at i tillegg til behandlingen av 394 søknader fra Lyd og Bilde, så venter jeg på tekster fra kjæreten min for å skriv e nye låter.