Instrumental genistrek, men.

… men det er ikke nok dessverre.

Heroes & Zeros gikk på scenen med litt mindre energi enn hva man ville trodd ut fra måten de beskriver seg selv som band på: Alternative/Indie/Rock/Emo/No Wave/Power/Stoner/Pop/Punk/Core. Og de fikk rett i det. Det var mye blanding av genre og mye forhåndsinnspilt synth.

Etter de to første låtene var det lett å slå fast at det var de instrumentale delene som var de beste. Gitarriffene i åpningslåten var vanvittig fete. Det var som om de hadde funnet det genuine i musikken sin i nettopp de instrumentale delene av sangene, men mistet fort denne genuiniteten når vokalen kom tilbake. De vokale partiene ble platte, tamme og litt uoriginale. Det hele låt godt og profesjonelt, men det ble rett og slett litt kjedelig. Helt frem til de spilte instrumentalt igjen.

PS: Musikalsk referanse; The Killers med Tommy Tokyo.