Populær bok er blitt film

Jeg har ikke lest Khaled Hossinis bok, men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken. Ett av dem er at oppveksten til Amir i Afghanistan i filmen fortelles om i ett langt tilbakeblikk mens boken hopper frem og tilbake i tid.
Amir, som nå bor i California, der han nylig har gitt ut sin første bok, får en telefon fra en venn av faren i Pakistan.
Og vi er tilbake i Amirs barndom i Kabul. Der bor han i
et flott hus sammen med faren – moren døde da han ble født. Noe som har gitt Amir skyldfølelse.
Amirs beste venn Hassan og hans far Ali er husets tjenere. Mens Amir blir kjørt til skolen i sin fars varte Mustang får Hassan ingen skolegang. Men han er glad i å høre på når Amir leser og forteller for ham – Amir er glad i å skrive fortellinger.
De er begge glade i å leke med drager. Hassan er en mesterlig drageløper. Sammen vinne rde de to et stort mesterskap i Kabul. Amir blir utropt som vinner.
Hassan trår alltid til for å hjelpe sin mindre tøffe venn Amir hvis han - eller de to blir truet av eldre gutter. Det er også da han trår til for å hjelpe Amir at Hassan, som tilhører et annet folk enn patsjunerne, blir utsatt for voldtekt, en voldtekt Amir oppdager, men ikke gjør noe for å hindre eller tilkalle hjelp.
I stedet for å beklage oppførselen sin legger Amir sten til byrden for Hassan ved å gjøre sjofle ting mot vennen. Det ender med at Ali og Hassan flytter.
Etter hvert som russerne invaderer Afghanistan, flykter Amir og faren til California.Faren får jobb på bensinstasjon, Amir får utdannelse. Han vil ikke bli lege, som faren ønsker, men skrive.
Og han har altså gitt ut sin første bok da han får telefon fra farens venn, som ber ham om å reise til Afghanistan og hente Hassans sønn etter at både Hassan og hans kone er skutt av Taliban, og sønnen er plassert på barnehjem. Farens venn forteller også noe som gjør det ekstra viktig for Amir å finne gutten.
I Afghanistan får Amir en lang tur i en gammel jeep på smale fjellveier (visstnok filmet i Kina), ublide møter med Taliban og opplevelser han helst skulle ha vært foruten. unnvært. Men han finner til slutt gutten.
I California er det ikke bare enkelt å finne seg til rette for den unge gutten selv om Amir og hans unge afghanske kone gjør alt for ham. Amir og kona har prøvd å få barn, men kunne ikke, har vi så vidt blitt fortalt.
For øvrig er det en innvendig jeg har mot den over to timer lange filmen at den streifer borti noen temaer uten å gå inn på dem. Det gjelder for eksempel de forskjellige folkeslagenes status, som sntydes..Jeg synes også vi får lite kjennskap til faren i Pakistan. Barneskuespilleren som fremstiller Amir som gutt er ikke alltid like god. Men den voksne Amir er flott fremstilt.