Fengslende om Bastøy

I 2008 var britiske «Bronson» og «Hunger» to av snakkisene. I fjor gjorde franske «Un prophète» vei i vellinga. Kanskje blir det vår egen Marius Holsts «Kongen av Bastøy» (kinopremiere 17. desember) som gjør det skarpest i år.

Fremmed miljø

Sikkert er det at fengselsfilmer har en spesiell status hos kritikere og publikum. Birger Vestmo, kjent fra NRKs «Filmpolitiet», er ikke i tvil om hvorfor.

– Historiene foregår i et miljø som er fremmed for de fleste av oss. Vi lar oss fascinere av mekanismene som råder mellom mennesker innenfor murene, sier han.

– Slike samfunn fungerer etter andre strukturer enn i det fri, i hvert fall om vi skal tro fengselsfilmene vi har sett i årenes løp. Det er jo interessant å tenke på hvordan man selv ville passet inn i slike omgivelser, mener Vestmo.

Som teater

Einar Aarvig, redaktør i Filmmagasinet og anmelder i TV 2, slutter seg til det.

– Vi er alle interessert i forbrytere og kriminalitet, tilføyer han.

– Dessuten ligger fengselsfilmene tett opptil teatret. Fangene sitter fast – de må være der. Dermed er scenen etablert. Se på en serie som «Oz»: Selv om den er svært brutal, er det noe teatralsk over hvordan kameraet panorerer over scenen.

Sinne og tårer

«Le trou» (1960), «Kiss of the Spider Woman» (1985), «Forbrydelser» (2004):

Sjangeren er spekket med prisbelønte saker. En film som konsekvent hevder seg i kåringer av tidenes beste er Frank Darabonts «The Shawshank Redemption» fra 1994.

– Det er en makeløst fortalt historie som får sinnet til å koke og tårene til å renne. Tim Robbins og Morgan Freeman spiller fantastisk, og den siste akten er en helt unik opplevelse, kommenterer Vestmo.

Annen planet

Han vil også ha med Tim Robbins’ regidebut – «Dead Man Walking» (1995) med ekspartneren Susan Sarandon og Sean Penn – på sin Topp 5.

Dernest følger «Midnight Express» (1978), «Runaway Train» (1985) og – mer utypisk – «Alien 3».

– Handlingen foregår på en øde planet, men like fullt i et fengsel. Det hele er svært stemningsfullt filmet av den da ferske regissøren David Fincher.

Foruten nevnte «Oz» slår Aarvig et slag for Elvis-klassikeren «Jailhouse Rock» (1957) og Stuart Rosenbergs «Brubaker» (1980), med en Robert Redford på toppen av formkurven.

Lavbudsjett

For øvrig er han svak for Oscar-nominerte «Profeten», regissert av Jacques Audiard.

– Den er storslått og episk, samtidig som den bruker enkle virkemidler. Den beviser at det går an å lage svære historier innenfor et avgrenset område, uten høyt budsjett.

Aarvig konstaterer at «Cool Hand Luke» (1967) topper prisonmovies.nets liste over fengselsfilmer med stor F, ikke minst takket være salig Paul Newman.

– Den ville sannsynligvis vært med hos meg òg, hvis jeg hadde sett den. Men det har jeg dessverre ikke.

FB kommer med anmeldelse av filmen torsdag - både på papir og nett.