Vellykket samarbeid Rooney Mara som Lisbeth Salander og Daniel Craig som Mikal Blomkvist, i David Finchers høyst vellykkede remake av Menn som hater kvinner. Foto: filmweb.no
Kjøp bildeEnda bedre enn originalen
«The Girl With The Dragon Tattoo»
Regi: David Fincher
Med: Daniel Craig, Rooney Mara, Stellan Skarsgård, Christopher Plummer m.fl.
Norgespremière
Drama/thriller
2 t. 38 min.
15 år
F-b.no på Facebook og Twitter
Allerede under åpningssekvensen, hvor Trent Reznor og Atticus Ross leverer en dundrende versjon av Led Zeppelins Immigrant Song med hjelp av Karen O, vet vi at regissør David Fincher (Seven, Fight Club, Social Network) vet hva han gjør.
Som om det noen gang har vært tvil om det.
The Girl With the Dragon Tattoo er rett og slett en bedre film enn menn som hater kvinner. Uten at det er noen selvfølge.
Styrken med originalfilmen er at den hadde to hovedrolleinnehavere som er vanskelige å toppe.
Det gjør vel strengt tatt ikke Rooney Mara som Lisbeth Salander og Daniel Craig som Mikal Blomkvist heller. Men de leverer svært godt og får dessuten drahjelp av en opplagt Stellan Skarsgård.
Det blandet med at Fincher selvsagt har et helt annet budsjett å forholde seg til og rett og slett er en bedre regissør enn Niels Arden Oplev, fungerer The Girl With the Dragon Tattoo utmerket.
Da er det også tatt med i betraktningen det noe snodige valget med å la talen foregå på engelsk med svensk aksent.
Det fungerer heldigvis langt bedre enn fryktet og for Fincher var det også hele tiden viktig at dette skulle foregå i Sverige. Men å la skuespillerne snakke svensk ville vært meningsløst.
En annen styrke, som nevnes innledningsvis, er det musikalske samarbeidet mellom Nine Inch Nails-sjef Reznor (som får sin rocke trøyehyllest i filmen), Atticus og Fincher.
Sist de samarbeidet resulterte det i Oscar for beste lydspor (The Social Network). Denne gang er det mørkere toner, men like smakfullt levert.
For mange er det kanskje mest spenning knyttet til hvordan Rooney Mara vil takle Salander-rollen.
Med en t-skjorte med påskriften «Fuck you, you fucking fuck» forteller Fincher oss at hun ikke kommer til å være noe mindre i opposisjon i denne utgaven.
Og til en viss grad fremstilles hun også mer troverdig. Både som menneske og som researchgeni.
Hvis du ikke har sett originalfilmen ennå, vil jeg anbefale at du heller ser denne først. Det vil nok gi en enda bedre opplevelse. For det er klart at den svekkes noe for dem som både har lest bøkene og sett filmene.