En stor talentfabrikk

Premierenervene er til å ta og føle på i gangene bak gymsalen på Greåker videregående skole. Kledd opp i kjoler som kunne ha vært fra en 1800-talls westernfilm, løper elever litt nervøse rundt.
– Vi har gjort så å si alt selv, forteller Christine B. Hansen (18), en av pr-arbeiderne. Hun skal også delta i forestillingen, selvsagt!
– Vi fikk selv velge hva som skulle være med i forestillingen, så bestemte lærerne hvem som skulle ha hvilken rolle. Etter det er det meste vårt verk, istemmer Christer Andersen (18).
Pr-ansvarlig for oppsettingen er Inger Helén Ekvik (19). Hun fortsetter:
– Vi begynte med dette prosjektet rett etter juleferien, så vi har bare hatt en måned på oss til å øve inn alle stykkene. Det har vært hektiskt, men samtidig spennende og veldig lærerikt.

Ikke som vanlig skole

Etter at showets innhold var avgjort og roller fordelt, har ting gått slag i slag.
– Det har ikke vært som vanlig lekselesing akkurat. Vi har bare måttet bli ferdig til tide. Datoen for forestillingen har vært satt, og vi har bare måttet bli ferdig til da, sier Hansen engasjert.
– Det har vært veldig spennende å jobbe slik, og vi er vel alle godt fornøyde med forestillingen slik den har blitt, sier Dasha Katyba (18) nervøst.
Det er henne som skal åpne showet. Mens vi sitter der og snakker, blir vi brått avbrutt av en stemme ute i korridoren.
– Christer! Christer! Hvor er du? ropes det.
– Jeg er her inne! melder Andersen tilbake.
– Du skulle ha vært med på mic-sjekk for over 20 minutter siden!
– Oi! Jeg må bare stikke nå, sier Andersen, smått stresset.
Tiden for åpningsnummeret nærmer seg med stormskritt. Katyba begynner å bli urolig.
– Tror jeg må gå nå, jeg også, sier hun, og forsvinner ut døra.

Fantastiske talenter

Det hele åpnes med en medley av klassiske verker, spilt av et meget habilt skoleorkester. Når åpningsnummeret er unnagjort, entrer ei tynn jente scenen.
Dasha Katyba synger "Mimis-arie" fra operetten "La Bohéme" som om hun skulle ha sunget den i en mannsalder. Virkelig imponerende av en 18-åring. Et navn å merke seg for fremtiden, spår FBs utsendte.
Derved er standarden absolutt satt. Og den holder seg utover i forestillingen. Alle, fra solistene til scenearbeiderne, bidrar til det.
Bare så synd det ikke blir mer enn tre forestillinger. Oppsetningen og deltagerne hadde fortjent å bli sett av flere.