En magisk aften på Grotta

Plukk sju engelske musikere av god kvalitet og la dem bli inspirert av en storselgende dvd. Da får du konserten lørdag kveld. Eagles er et band som bærer preg av de gode harmonier som sitter godt i øret, og faller greit på plass i softrock/countryrock-båsen.
Talon ble etablert i 1997, og viste med all tydelighet at de har gjort hjemmeleksen sin i snart 15 år. De som er med i bandet er godt voksne, og har den enkle nærheten og selvsikkerheten som gir den gode opplevelsen.

Del på Facebook

Fem originalmedlemmer er blitt til fire, men med tre innleide musikere har de funnet et solid fundament. Og ekstra artig er det at fem av medlemmene byttet instrumentfamilie en eller flere ganger underveis.

Lydbildet var meget behagelig. Jeg satt i første sett litt ut på siden på rad seks, men tok plass midt på første rad da andre sett skulle starte. Der ble det litt mer trøkk og enklere å studere de sju på scenen. Det som slo meg var roen, de gode vokale prestasjonene og gitarist Tony Vegas’ muntre innspill og små stunts på sin side av scenen. Akkurat passe rampete.

Jeg skal være forsiktig med å rekke nese til leserne, men for de av dere som elsker Eagles, så bommet dere lørdag. Dette må være noe av det beste som er levert fra en scene hva tribute-konserter angår. Trøsten får være at Chris Lloyd nesten lovet å komme igjen neste år, men da måtte alle i salen ta med seg en venn eller nabo. 141 tilhørere er på grensen til sørgelig trist.

Her var det ikke noe fargesprakende sceneshow med kostymer og røkmaskiner, men fin lyssetting, god lyd og et band som har jobbet hardt for å gjenskape bandet som startet 1971, og som allerede året etter festet sitt grep og kom hyppig på besøk til hitlistene via seks studioalbum. Det holdt frem til 1980. Da knaket det så mye i bandets sammenføyninger at de gikk hver til sitt.
Da bandet gjenoppsto 1994 og slapp «Hell freezes over», var kommentaren fra Glenn Frey: «Vi har aldri oppløst bandet, vi bare tok en 14 års ferie.»

Talon har gjort et artig valg på sin konsertrunde. De gjenskaper «The last farewell tour I» fra 2004. Det betyr at publikum får en godteriskål. Det er tett mellom godbitene.
Både Lloyd og Anderson har stemmer som gjør det naturlig å tenke på Don Henley eller Glenn Frey. Denne kvelden ble nesten magisk. Både for alle fra Fredrikstad, men også den lille engelske fanklubben som kombinerte favorittbandets konsert med norsk ferie.

Les flere kultur-saker her! 

Har du lest disse sakene på f-b.nos forside?:

Skuffet over annenplassen: – Jeg hadde håpet på seier, derfor er jeg skuffet nå, sier Pål Ødegaard.

Klatret i høyspentmast etter krangel med venninne - En mann i midten av 20-årene ble pågrepet og satt i arrest etter å ha sparket og slått til tjenestemenn ved Østfoldhallene søndag formiddag.

Ellevill FFK-jubel i Bergen  – Hvor glad er du på en skala fra 1 til 10? – 14, svarte Tom Freddy Aune (40) lykkelig over at FFK kvittet seg med Bergens-spøkelset som har ridd dem i 39 år.