Den hellige reisen

Nypensjonerte Mona Bramer Solhaug (70) fra Fredrikstad har i åtte år vært førsteamanuensis ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Hun har skrevet boken sammen med kollegene Marina Prusac og Marianne Vedeler.

Ulike motiver for reisen

Det finnes flere definisjoner på en pilegrim. Her er en: En pilegrim er et menneske som av ulike grunner bryter opp fra sitt hjemsted og reiser til et hellig sted. Reisene kunne være korte eller lange og ha både fysiske, materielle og åndelige dimensjoner.
– I nærmere 500 år, fra ca. 1050 og frem til reformasjonen i 1537, la utallige nordmenn ut på pilegrimsreiser. Det var både en plikt – og en glede.
– Noen dro for å oppnå frelse, andre for å bli helbredet eller for å komme nær Gud og helgenene, mens noen ble pålagt å reise av kirken for at de skulle gjøre bot for synder de hadde begått.

–Tre store mål

– Noen dro kanskje også av nysgjerrighet og utferdstrang?
– Utvilsomt. Det sosiale aspektet ved reisene skal ikke underslås. Fellesskapet blant pilegrimene underveis var viktig.
– Hvor dro de?
– Reisemålene var mange, men de tre viktigste var Jerusalem, Santiago de Compostela i Spania og Roma. I Norden var Nidaros, Røldal i Rogaland, Vadstena i Sverige og Viborg i Danmark sentrale pilegrimsmål.

Gjenstander og relikvier

Boken følger opp utstillingen «Pilegrimsspor» som siden i sommer har vært tilgjengelig for publikum ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Utstillingen vil stå fremme til til påske.
– Museet er i besittelse av mange godt bevarte gjenstander og relikvier fra middelalderens kristenhet som forteller om pilegrimsreiser. Boken handler først og fremst om disse gjenstandene og historier som knytter seg til dem, sier Bramer Solhaug.
De fleste gjenstander som er avbildet og omtalt i boken stammer fra kirker i Norge og Norden.
Her er relikvieskrin fra Hedalen kirke i Oppland, relikviekors fra Tønsberg, helgenbilder fra ulike kirker, mynter, pilegrimsmerker fra Nidaros og Vadstena, rene suvenirer og utgåtte middelaldersko fra Oslo.
Gjenstandene forteller oss hvor tett Norden var knyttet til Europa i middelalderen.

Åndelig lengsel

– Pilegrimsmerkene var datidens pins. Pilegrimene hadde dem med seg på reisen, og mange byttet nok til seg merker underveis også, forteller Mona Bramer Solhaug.
– Hva tror du er årsaken til at pilegrimsreisen har fått sin renessanse i vår tid?
– Jeg tror det henger sammen med at vi i vår hektiske, materialiserte verden bærer på en åndelig lengsel. Denne søken etter en åndelig dimensjon, en kraft utenfor oss selv, tror jeg bare vil forsterke seg i
årenefremover.

Mona Bramer Solhaug