«Jeg har tilnærmet meg stoffet som kulturhistorisk forsker, men jeg har også lyttet mye, og lett etter egenarter» Arne Bugge Amundsen, bygdebokforfatter Bygdebokforfatter Arne Bugge Amundsen (foran) sammen med resten av bygdebokkomiteen i Borge: Ingemann Holm, Birgit Wisur Olsen, Roy Augustin og Roald Halvorsen. FOTO: SVEIN KRISTIANSEN

Kjøp bilde

Borges nye bygdebok er klar

Arne Bugge Amundsen har aldri bodd i Borge, men det er få som kan mer om kommunen som avgikk ved døden 1. januar 1994 enn nettopp han.

F-b.no på Facebook og Twitter



11 år etter første bind, er endelig bind II av Borge bygdebok en realitet. Arne Bugge Amundsen antar at han har brukt nærmere fire årsverk på skrive boken som omhandler perioden fra 1800-1920.

Julegave

– En flott julegave, slo en stolt Roald Halvorsen, leder av bygdebokkomiteen, fast da han presenterte det 545 sider store bokverket i går.
Samtidig kunne han ikke garantere at det blir et bind III og når det eventuelt vil komme ut. Det er et politisk spørsmål som ikke er avklart ennå.

Tatt tid

– Men hvis et tredje bind kommer, hvilket vi tror og inderlig håper, vil vi gjerne at Bugge Amundsen fører også det i pennen, slo han fast.
I bygdehistoriens første bind (som egentlig besto av to bøker) dvelte Arne Bugge Amundsen ved tidsperioden 1500-1800.
Den gang jobbet han under press. Målet var å få boken klar mens Borge ennå eksisterte som selvstendig kommune. Det klarte han.
Bind II, som er utgitt av Fredrikstad Museum, har det tatt atskillig lengre tid å forløse. Kildematerialet har vært meget omfattende, og de økonomiske bevilgningene har variert fra år til år.

To hovedbolker

Boken er delt inn i to hovedbolker. Den første strekker seg fra 1800-1860, den andre fra 1860-1920.
Når det gjelder den første tidsepoken, skriver Amundsen om en bygd i endring, om jord og mennesker i bevegelse, om å dyrke jorden i en ny tid. Han tar også for seg fattigdom og helse, skolevesenet, hus, brakker og herregårder samt den kirkelige utvikling.

Store endringer

Fra 1860 og utover skjer det store endringer. Tre, sten- og lereindustrien tar form og det blir interessant å fokusere på levekår i industriens skygge, blant annet.
– Jeg har tilnærmet meg stoffet som kulturhistorisk forsker, men jeg har også lyttet mye, og lett etter egenarter, sier forfatteren.
Arne Bugge Amundsen (49) er født og oppvokst i Fredrikstad. Siden 1995 har han vært ansatt ved Universitetet i Oslo der han er professor i kulturhistorie.

Særnorsk fenomen

Han mener at bygdebøker er et særnorsk fenomen.
– I utlandet vet man knapt hva en bygdebok er. Her hjemme finnes de over alt, hvilket forplikter en forfatter til strengt å følge de retningslinjer som følger genren, sier han.
Noe av det mest interessante han belyser i boken er hvordan de to sognene Torsnes og Borge utviklet seg i to vidt forskjellige retninger i siste halvdel av 1800-tallet.

Vekst i Borge

– Fra gammelt av var Torsnes hovedsognet, men fra 1860 og fremover var det Borge som opplevde fremgang og vekst mens Torsnes fikk merke fraflytting og stagnasjon.
Det var i Borge den moderne industriutviklingen skjøt fart. Det innebar stor innflytting, økonomisk vekst og optimisme.
I Torsnes holdt det gamle bondesamfunnet fortsatt stand. Befolkningen kunne bare konstatere at sentrale samfunnsinstitusjoner ble flyttet til «moderne» Borge. Konfliktene dette skapte var en utløsende årsak til at Borge og Torsnes skilte lag og ble hver sin kommune fra 1910. Først i 1964 ble de slått sammen igjen.

 

Bli tilhenger av Fredriksstad Blad på Facebook: