Røft fra Halden-debutant

Månefjellet er tittelen på Majken van Bruggens debutbok. Forfatteren kommer fra Halden. Hun vokste opp ved foten av Månefjellet, som atomreaktoren er bygd inn i.
Boken åpner med at Julia kommer tilbake til hjembyen for å begrave sin far. I tilbakeblikk får vi fortalt hennes barndomshistorie. Det er ingen lykkelig historie. Men forfatteren blir aldri sentimental.
Tvert imot– historien om tre barn hvis hjem langt fra er idylliske er holdt i en røff tone.
Julia er verken glad i moren eller faren sin, og de er heller ikke spesielt glade i henne. Faren drar stadig til København på "fuglekonferanse". I virkeligheten drar han for å møte sin elskerinne.
Moren har stadige depresjonsanfall og stenger seg inne på soveværelset hvis hun da ikke jobber hos slakteren, som hun "har seg med" på slakterbenken på bakrommet.
Slakterens kone som har et tett forhold til bedehuset er konstant gravid. Datteren Connie er Julias bestevenninne. Deres felles venn Simon har bygd seg hytte i et tre for å komme unna sin alkoholiserte og voldelige far.
Det blir et slags trekantforhold mellom de tre barna som både røker og drikker. I det hele tatt lever de ganske tøft.
De mest normale personene i boken er Julias farmor og farfar som bor i annen etasje. Mens Julias onkel som er særdeles lysten på unge jenter – noe Julia smertelig får merke– tilbringer de fleste dagene med flaska på Månefjellet.
Leseren føler at det er en dyster hemmelighet knyttet til Julias familie. Noe forfatteren som ellers skriver i et språk som må kalles effektivt – med korthugde setninger – fint formidler. Hun mestrer også antydningens kunst.
Hemmeligheten avsløres i slutten av boken.
På minussiden må jeg trekke frem en del gjentagelser. Det ble blant annet vel mye wienerpølsespising – Connie hentet pølsene fra farens slakterbutikk.
Men van Bruggen byr altså på mange fine partier i boken. Jeg er allerede spent på neste bok fra debutanten.