Fargerik militærhistorie

Hvis du er av dem som har en uklar oppfatning av hvorfor Tsjaikovski j skrev en egen ouvertyre for året 1812, er dette boken for deg.
Napoleon Bonapartes felttog mot Russland i 1812 er en av historiens store politiske begivenheter, en dramatisk historie som siden har inspirert kunstnere og forfattere.
Den polske historikeren Adam Zamoyski har skrevet en fengende og fargerik bok om felttoget i 1812 der han bruker en stor mengde unike førstehåndskilder slik som dagbøker og rapporter fra både fransk og russisk side. Alt fra fotsoldater og generaler kommer til orde slik at vi kan følge dem skritt for skritt mot katastrofen.
Zamoyski beskriver Napoleon og tsar Alexander 2. som forfengelige og selvfornøyde herskere. Napoleon var det militære vidunderbarnet fra den franske revolusjon som ble så stormannsgal at han til slutt kronet seg til keiser etter modell av antikkens romere, og Alexander 2. var en representant for den frankofile og distanserte russiske adelen.
De to herskerne spilte høyt med nasjoner og landområder som innsats, men til slutt ble Russland en trussel for Frankrike. Napoleon samlet en enorm hær på vei mot øst, men den led store tap og nød allerede lenge før de nådde den russiske grensen. I tillegg til direkte kamp gjorde matmangel, sykdom og kulde det av med store deler av hans Grande Armée. Og selv etter kampene sto det verste igjen– tilbaketoget.
Militærhistorie kan fort bli tørr lesning med oppramsing av troppebevegelser og offisersnavn, men Zamoyski levendegjør den jevne soldats lidelser og intrigene blant adelen og offiserene. Typisk er hans sans for detaljer som fester seg hos leseren, slik som beskrivelsen av hvordan de franske offiserene kom over forlatte russiske leirsteder der latrinegropene talte sitt tydelige språk. Selv hadde Napoleons menn ikke noe å spise, men til gjengjeld diaré og dysenteri, så deres groper var ikke på langt nær så velfylte.
På denne måten skaper Zamoyski nærhet til personene til tross for det enorme omfanget av begivenhetene han beskriver. Han skriver lett og flytende, men har en hang til å bruke de gamle franske militærbetegnelser der vanlige norske ord er dekkende, for eksempel "marodere" for "plyndre"eller "melée"for "nærkamp". Boken er elegant oversatt av Kirsti Boger.