En bok det er deilig å lese

Hvem vet å sette pris på livet? Hvem forstår at livet er formen på en fersken i din hånd, sammenhengen mellom duft og farge, mellom tyngde og smak? De døde forstår og vet alt dette. Om de døde for alltid er borte? Den aldrende maleren og forfatteren John Berger sier det slik:
"Livet avhenger av å finne skjul. Alt gjemmer seg. Det som er forsvunnet, har gått i dekning. Et fravær - som etter at de døde har gått bort - føles som et tap, men ikke som å bli forlatt. De døde gjemmer seg et annet sted".
Selv møter John sine kjente og kjære på forskjellige steder i Europa. For eksempel moren, som døde for 15 år siden, men som med ett sitter på en benk i Lisboa. Og flere andre.
Bergers vandringer strekker seg over år og grenser, og venner, kjærester, tilfeldige bekjentskaper gjør sin inntreden i øyeblikket – tilfeldig og naturlig.
Ken, læreren som tok seg av ham den gang han var en engstelig liten kostskolegutt, dukker opp ved et suppekjøkken i Krakow. Ken har vært død i førti år, men han er likevel den som vet alt om gleden ved å lage en enkel syresuppe og servere den med kokt egg. Han vet mer:
"Hvis du må gråte, sa han, og noen ganger kan man ikke la være, hvis du må gråte, så gråt etterpå, aldri imens! Husk det. Med mindre du er sammen med de som er glad i deg, bare de som er glad i deg, og i så fall er du heldig allerede, for det er aldri mange som er glad i deg - hvis du er sammen med dem, kan du gråte imens. Ellers gråter du etterpå.".
John Berger er født i London i 1926 og bor nå i en fransk alpelandsby. Han har bak seg en karriere både som maler og forfatter, og har blant annet mottatt Booker-prisen. Flere av bøkene hans er tidligere oversatt til norsk, blant annet Til bryllupet, som fikk strålende kritikker da den kom ut i 1997.
Here is where we meet / Det er her vi møtes ble utgitt første gang i 2005. Da var Berger 78, nå er han inne i sitt 82. år. Han er altså hva man kaller en gammel mann - en som vet at hans tid på jorden snart kan være forbi.
Dette faktum får tekstene hans til å virke desto sterkere, gjennomstrømmet som de er av en tilsynelatende uslukkelig livsfølelse. Berger gjør klart for oss både hvor forgjengelige og bestandige vi er, og hvordan menneskenes liv er bundet sammen i en tidløs og grenseløs vev.
Språket er stillferdig, supersanselig, jeg hadde nær sagt lyttende. Tingenes egenart er årsak nok til at vi mennesker skal verdsette, ja, elske dem.
John Berger er altså også bildende kunstner - det enkle fruktfatet på bokomslaget er tegnet av ham. Klisjeen "følsom strek" kjennes denne gangen som en presis og sann beskrivelse, også når det gjelder innholdet i boken.
Det er her vi møtes er en samling fortellinger om menneskenes skrøpelighet og storhet, om undring, takknemmelighet, men aller mest om kjærlighet.
Forfatterens inderlige oppfordring om å være til for hverandre mens vi er her, strømmer ut fra hver bokside. Den er i slekt med amerikanske Marilynne Robinsons Gilead, som kom på norsk i fjor - også den lagt i munnen til en mann som ser tilbake på livet.
Det er her vi møtes må med sine hårfine nyanser ha vært en krevende bok å oversette. Knut Johansen har gjort jobben både grundig og musikalsk. Boken er rett og slett deilig å lese.