Avslørte Kardemomme-folkets hemmeligheter!

Og det klarte de! For dette visste du ikke om borgerne av Thorbjørn Egners lille drømmeverden: at trikkefører Syversen er skilt fra tante Sofie etter et kort og heftig kjærlighetsforhold. Noe som forresten resulterte i lille Pernille! At politimester Bastian er stor fan av Den rosa panteren… At pølsemakeren i byen er tvillingbroren til vår egen Øivind Karlsen - eller at Barberer Sørensen er eks-homofil! Heller ikke visste du vel at Kasper heter Marthinsen til etternavn…
For ikke snakke om at sistnevnte og de to brødrene hans er offer for en lang røvertradisjon i de egner (…): Fredrikstad barne- og ungdomsteaters sosialantropologiske studier viser nemlig at de tre har bodd alene siden tidlig i tenårene som følge av røverforeldres plikt til å flytte ut når røverunger når en viss alder! Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Med følgende erkjennelse i skipssekken (røvernes opphav dro nemlig til sjøs etterpå..), kunne Kasper, Jesper og Jonathan trygt forlates, for «Kardemomme By er et trygt sted å vokse opp alene!»

Kick-off

– Vi skal forsøke å finne historien til de forskjellige personene i Kardemomme By, forteller regissør Ole Herman Lundberg. Det er snaue to måneder igjen til Fredrikstad barne- og ungdomsteater skal på scenen igjen, ett år etter storsuksessen med «Pinocchio» - og 19 år etter at Lundberg, Hans Petter Thøgersen og Gusty Utterdahl startet barneteatereventyret.
Men det er kun kuriøs historie. Nå er det det som ligger foran som teller og har fokus, og for å gå inn i de siste ukene frem mot premiéren på best mulig måte var de nærmere 50 ungene og instruktørteamet og styret samlet til kick-off på Solbukta Ungdomssenter i Øienkilen fra lørdag til søndag.

Hemmelig gjest

– Hvis du vet hvem du er, hvor du kommer fra, hvor du skal, hva du skal gjøre der og hvorfor, så er det mye lettere spille rollen, fortsatte så seminarets hemmelige gjest. Ingen ringere enn Erik André Hvidsten var nemlig invitert til å fortelle og inspirere de unge, håpefulle. Han kunne bekrefte Ole Hermans påstand om viktigheten av å være «i rollen» for at den skal fremstå som troverdig for publikum. Og hans publikum lyttet intenst på hva den proffe skuespilleren hadde å si. Ikke minst var dette interessant for barne- og ungdomsteaterets eldste skuespiller, snart 17 år gamle Linn Cecilie Johansen. Med helt klare ambisjoner om å følge i Erik Andrés fotspor, var det søt musikk i dobbel forstand å høre hva Borge-mannen hadde å fortelle om livet på de skrå bredder som «ordentlig» skuespiller - og hvordan han vil tolke Tony når han om litt skal ut på veien med Riksteaterets versjon av «West Side Story».
– Det var bare kjempefint, sukket Linn Cecilie henrykt da siste «Mariaaaa!» var sunget og hun hadde den lokale stjernen noen minutter for seg selv.

I Erik Andrés fotspor

– Er du flink i nynorsk, da? spurte Erik André da Risum-eleven fortalte om sitt mål nummer 1, å spille på Det Norske Teatret.
– Ja, det er jeg, kunne hun lattermildt, men seriøst, melde tilbake.
– Jeg vet at det er vanskelig, men jeg har veldig lyst og tror at jeg kan klare det, fortalte hun, og fikk høre at skolen hun satser på å komme inn på, Teater och Operahøgskolan i Gøteborg, er en flott skole. Det vet Erik André av egen erfaring. Det var nemlig der han selv avsluttet sine ni (!) år med utdanning i faget.
– Det er ikke bare glamour, og du må være villig til å ofre mye, men da er det også mye gøy i vente, var dagens mest meritterte hovedpersons gode ord til en av årets tante Sofier. Som er så glad i teateret hun har spilt i siden hun var ni år, at det er nesten uutholdelig for henne å tenke på at hun må slutte når hun når 19.
- Jeg kunne spilt i Fredrikstad barne- og ungdomsteater hele livet….

Kunstnerisk utfordring

– Dette skal jo være moro, men samtidig så vet vi at ungene ikke har noen mindre ambisjoner når det gjelder ønsket om å prestere enn voksne, profesjonelle skuespillere har. Derfor er dette også noe vi gjør for å gi ungene enda litt større kunstneriske utfordringer, var Ole Herman Lundberg forklaring på helgens meget tette program, som i tillegg til tegning av familietre, med ovennevnte overraskende avsløringer som følge, handlet om stemmetrening, samarbeid, improvisasjon, dans og kroppsbeherskelse. Og en innføring i hva en god logo betyr for merkevarebyggiing. Noen som fortsatt mener at barne- og ungdomsteater er for amatører…?